事件/專題概述
中國在二〇二六年先後啟動兩部法律,合併改變了在海外公開批評中國政府者返國時的法律處境。《中華人民共和國民族團結進步促進法》二〇二六年三月十二日經十四屆全國人大四次會議通過(主席令第七十一號),七月一日施行,全文六十五條;其第六十三條規定「中華人民共和國境外的組織和個人,針對中華人民共和國實施破壞民族團結進步、製造民族分裂行為的,依法追究法律責任」,這是全法唯一出現「境外」二字的條文,既未限定國籍,未定義何種行為構成「破壞民族團結進步」,也未寫明由哪個機關依何種程序認定。《國務院關於出境入境管理的規定》(國務院令第八四一號)二〇二六年七月二十二日公布、九月十五日施行,共十九條;其第四條第二款規定中國公民「在境外從事違法犯罪活動,危害國家安全和利益的」,可以由國務院有關主管部門,或者經駐外外交機構等核實後由其境內住所地省級人民政府,決定自回國之日起六個月至三年以內不准其出境。本專題最需要解釋的落差是:一場在所在國受法律保護的和平抗議或一篇公開評論,如何經由一個未定義的行政認定,轉化為返國之後由行政機關作出、無須經過法院審判和定罪的出境禁令。
受這一組合直接影響的,是在境外參與涉疆、涉藏、涉蒙、涉港議題公開表達的維吾爾人、藏人、蒙古族人與香港人,參與白紙運動及其他抗議集會的留學生與新移民,以及已取得外國國籍但仍與境內親屬保持往來的人。需要準確指出的是,因境外言論在返國後被追究,在這兩部法律之前已經發生:留學生羅岱青二〇一八年在美國推特發布嘲諷中共領導人的圖文,二〇一九年暑假返回武漢探親時被捕,同年十一月五日經武昌區人民法院以尋釁滋事罪判處六個月;一名在悉尼參與聲援白紙運動及兩場聲援中國少數民族和平集會的學生,二〇二四年十二月返國後失聯,據在澳家屬代表轉述被以分裂國家罪判處六年,家屬至今未獲判決書。這兩部法律帶來的改變因此不在於創設了一種前所未有的追訴可能,而在於把原先依靠刑法個案適用的做法寫成明文依據,把啟動門檻下放到縣級以上人民政府有關部門,並在刑事軌道之外新增一條不需要定罪、由行政機關單方作出的出境限制軌道。
詳細時間線或關鍵發展
- 2013-07-01: 《中華人民共和國出境入境管理法》施行,第十二條列舉中國公民不准出境的六種情形,其中第五項為「可能危害國家安全和利益,國務院有關主管部門決定不准出境的」;該兜底條款未與境外行為掛鉤,亦未規定期限。
- 2019-11-05: 武漢市武昌區人民法院以尋釁滋事罪判處留學生羅岱青六個月,被追究的行為是他二〇一八年在美國就讀期間於推特發布的圖文;判決書事後從裁判文書網撤下。
- 2025-01: 一名曾在悉尼參與聲援白紙運動及兩場聲援中國少數民族和平集會的學生,二〇二四年十二月返國後失聯;據在澳家屬代表轉述,中國法院以分裂國家罪判處他六年徒刑,家屬至今未獲判決書,被帶走的日期、地點與辦案機關始終未公開。
- 2025-07-31: 長沙市國家安全機關人員在雲南香格里拉將二十二歲留學生張雅笛帶走並押回長沙,起因是她在法國以筆名撰寫批評治藏政策的文章;她以涉嫌煽動分裂國家被羈押,至今未經審判。
- 2026-03-12: 十四屆全國人大四次會議通過《中華人民共和國民族團結進步促進法》,由主席令第七十一號公布,全文六十五條並設序言;第六十三條首次把「破壞民族團結進步、製造民族分裂」的追責範圍明文延伸至中華人民共和國境外的組織和個人。
- 2026-07-01: 該法施行。第五十八條規定破壞民族團結進步的行為由縣級以上人民政府有關部門責令改正並依法給予處罰,構成違反治安管理行為的由公安機關給予治安管理處罰,構成犯罪的追究刑事責任;第六十一條要求網信、電信、公安、國家安全等部門責令未履行管理責任的網絡運營者改正;第六十二條規定民族分裂活動及對其的煽動或資助構成犯罪的追究刑事責任。
- 2026-07-22: 國務院令第八四一號公布《國務院關於出境入境管理的規定》,第四條第二款首次把「在境外從事違法犯罪活動,危害國家安全和利益」明列為不准出境的觸發情形,並規定該決定可經駐外外交機構等核實後,由當事人境內住所地的省級人民政府作出,期限自回國之日起六個月至三年。
- 2026-07-31: 新華社對外發布該規定將於九月十五日施行,司法部、公安部、國家移民管理局負責人同日就規定答記者問;答問說明作出不准出境決定的機關應當依法向當事人書面告知事實、理由、依據和救濟途徑,但未提及第六條同時寫明「有可能影響國家安全、刑事案件偵查等情形的,可以不告知當事人」,也未展開何種行為構成「危害國家安全和利益」的認定標準。
- 2026-09-15: 該規定施行。同時生效的第五條規定外國人被列入反制清單、不可靠實體清單、惡意實體清單或被採取反制和限制措施的,由移民管理機構、簽證機關依職責實施不予簽發證件或不准入境;第八條規定境外企業、機構不得在中國境內提供出境入境中介服務。
關鍵證據與資訊控制
本專題的第一手證據是兩部法律的公開文本本身,其證據作用與個案材料不同:條文證明國家給予自己何種權力,而不證明該權力已被如何行使。逐條比對可以確定增量所在。二〇一三年施行的《出境入境管理法》第十二條第五項早已包含「可能危害國家安全和利益」的兜底條款,但啟動主體限於國務院有關主管部門,未與境外行為掛鉤,也未規定期限。二〇二六年的國務院令第八四一號在此基礎上作了三項可查證的擴充:把「在境外從事違法犯罪活動」寫為明列觸發情形,把「駐外外交機構」寫為核實主體,並把決定權擴展至當事人境內住所地的省級人民政府,同時給出六個月至三年、自回國之日起算的確定期限。新規的擴張因此不在於創設禁止出境的權力,而在於降低該權力的啟動成本、增加啟動主體、並把境外行為的查證渠道寫進行政法規。
條文比對也顯示刑事軌道與行政軌道所受的約束並不相同,這一區分決定了風險的真實分布。刑法第七條規定中國公民在境外犯本法之罪適用本法,最高刑為三年以下的可不予追究;第八條規定外國人在境外對中國國家或公民犯罪,須按本法最低刑為三年以上方可適用,且按犯罪地法律不受處罰的除外。煽動分裂國家罪的法定刑起點為拘役、管制或剝奪政治權利,達不到第八條所要求的門檻,因此純外籍身分者難以循該條被刑事追訴。相對地,國務院令第八四一號第四條的出境禁令、第五條的不准入境與反制清單措施均屬行政決定,不受刑法第七條、第八條的限制,不要求犯罪地法律同樣可罰,也不以法院定罪為前提。對已入外籍者而言,這意味著探親、奔喪、照顧年邁父母等返國需求可能被無限期阻斷,而作出阻斷的認定無須經過任何法院。行政軌道的這種無約束狀態,正是《公民權利和政治權利國際公約》第十二條所要防止的情形:人權事務委員會第二十七號一般性意見說明,該條第四款關於進入本國的權利不受第三款限制條款的約束,而對離境自由的任何限制都必須具備必要性與相稱性,不得使權利本身失去意義。中國一九九八年十月五日簽署該公約,至今未予批准。可以確定的是:受法律約束的是刑事軌道,而二〇二六年的擴張發生在約束最少的行政軌道上。
兩部法律留下的空白同樣可以查證。《民族團結進步促進法》第六十三條以「破壞民族團結進步、製造民族分裂」作為行為要件,但全法未對這兩個表述作出定義,未規定認定程序,也未寫明境外行為與境內管轄如何銜接;第五十八條把首道認定權交給縣級以上人民政府有關部門,即行政機關而非司法機關。國務院令第八四一號第四條第二款所稱「違法犯罪活動」同樣未界定,國家移民管理局公布的答記者問與專家解讀均未補充認定標準。截至本頁更新日,兩部法律都沒有公開的實施細則、認定指引或適用案例彙編,外界無從查證哪些具體言論或集會會被納入其中。
可觀察的事實是:第四條第二款把「經駐外外交機構等核實」寫為省級人民政府作出出境禁令的前置環節,而第六條在規定書面告知義務的同時寫明「有可能影響國家安全、刑事案件偵查等情形的,可以不告知當事人」。海外華人社群、流亡人權團體與法律研究者據此質疑,使領館將以何種方式蒐集和核實中國公民在境外的公開表達,被核實者能否知悉、查閱或反駁該核實材料。官方回應僅及於程序末端:答記者問複述了告知義務,未提及這項但書。落差可以逐條查證——第四條第二款的禁令正以「危害國家安全和利益」為由作出,其適用對象因此整類落入第六條的例外,可以完全不獲告知事實、理由、依據與救濟途徑,只在邊檢受阻時才知悉禁令存在。官方既未解釋核實環節如何運作,未公開駐外機構參與認定的職責範圍與材料標準,也未說明該但書在何種情形下適用。使領館核實記錄、認定依據、省級決定的作出過程與但書的適用標準,均應向當事人及其代理律師公開並接受獨立審查。
維權壓力與國家機器介入
這兩部法律把多個機關並聯進同一條處置鏈條。依《民族團結進步促進法》第五十八條,縣級以上人民政府有關部門負責認定與責令改正,公安機關負責治安管理處罰;依第六十一條,網信、電信、公安、國家安全、新聞出版、廣播電視等部門可責令網絡運營者履行管理責任,未改正或情節嚴重的依法處罰,這使平台成為境內可見性與內容留存的執行環節;依第六十二條,民族分裂活動及對其的煽動或資助由刑事程序處理。依國務院令第八四一號第四條,國務院有關主管部門、駐外外交機構與省級人民政府分工完成核實與決定,移民管理機構負責執行;第三條並規定申請出境入境的事由應當真實、合法,移民管理機構可以詢問情況並要求提供材料。
已記錄的個案顯示這條鏈條在成文之前如何運作。羅岱青被追究的是在美國發布的推文,辦案機關為武漢市公安機關與武昌區人民法院,判決書事後從裁判文書網撤下,使公眾無從查閱認定理由。悉尼那名學生返國後失聯,被帶走的日期、地點與辦案機關至今未公開,家屬僅能透過在澳代表轉述判決結果而無法取得判決書。張雅笛由長沙市國家安全機關跨省在雲南帶走並押回長沙羈押,家屬與外界無法接觸。三案的共同點是:認定與處置由行政和安全機關主導,記錄不公開或事後撤下,當事人與家屬缺少查閱依據和獨立複核的渠道。二〇二六年的兩部法律並未改變這一結構,而是為其提供了成文依據。
人權與法治分析
《民族團結進步促進法》第六十三條把追責範圍明文延伸至境外的組織和個人,卻未定義行為要件,也未規定認定程序。第五十八條把首道認定權交給縣級以上人民政府有關部門,一場在所在國合法的抗議因此可由地方行政機關認定為違法。國務院令第八四一號第四條第二款接續這一認定:經駐外外交機構等核實後,境內住所地省級人民政府可決定自回國之日起六個月至三年以內不准其出境——無須審判,無須定罪,效果是把返國者困在境內最長三年。這些記錄共同表明,擴張發生在不受刑法第七條、第八條約束的行政軌道上;以未定義的表述作為追責要件,本身就迫使海外表達者提前噤聲。全國人大常委會與國務院應公開這兩項認定的標準與程序,公布駐外機構核實的職責範圍,停止以境外和平表達為由限制出境,並將相關決定納入可獨立司法審查的軌道。
保護審查關聯
國務院令第八四一號第四條第二款把「駐外外交機構等核實」寫為出境禁令的前置環節,境外表達的查證因此成為常規程序而非個案處置。可識別的暴露路徑包括實名帳戶與長期留存的貼文、公開集會影像、聯署與組織成員身分,以及使領館辦理證件時形成的接觸記錄;羅岱青被追究的是返國前一年多發布的內容,張雅笛使用筆名仍被跨省帶走。境內親屬的住所地即該款所稱「境內住所地」,省級人民政府據此取得管轄,已記錄的三案中家屬均無法取得判決書。第六條又允許在可能影響國家安全時不告知當事人,被禁止出境者可能在邊檢受阻時才知情,且不獲知理由與救濟途徑。已入外籍者的刑事追訴受刑法第八條門檻限制,但第五條的反制清單與不准入境不受此限。追責應指向作出認定與決定的具體機關和人員,而非以海外華人社群整體為對象。
來源與證據層級
- 機構公開文件 · 《中華人民共和國民族團結進步促進法》全文
- 機構公開文件 · 《國務院關於出境入境管理的規定》全文
- 機構公開文件 · 商務部轉載:國務院令第八四一號《國務院關於出境入境管理的規定》
- 機構公開文件 · 國家移民管理局:司法部、公安部、國家移民管理局負責人就《國務院關於出境入境管理的規定》答記者問
- 機構公開文件 · 《中華人民共和國出境入境管理法》
- 機構公開文件 · 國家移民管理局:《國務院關於出境入境管理的規定》專家解讀
- 聯合國文件 · 聯合國人權事務委員會第27號一般性意見:遷徙自由(《公民權利和政治權利國際公約》第十二條)
- 國家媒體 · 新華社:《國務院關於出境入境管理的規定》9月15日起施行
- 獨立媒體 · 自由亞洲電台(普通話):留學生在美發推 返國被以尋釁滋事罪判刑
- 獨立媒體 · 端傳媒:中國留學生據稱因在澳參加抗議 返國後遭判刑
- 人權組織 · 人權觀察:中國:釋放為藏人權利發聲的留學生
Event or topic overview
In 2026 China brought two legal instruments into force in succession, which together changed the legal position of people who publicly criticise the Chinese government abroad when they return to China. The Law of the People's Republic of China on the Promotion of Ethnic Unity and Progress was adopted on 12 March 2026 by the Fourth Session of the Fourteenth National People's Congress (Presidential Order No. 71) and took effect on 1 July; it comprises 65 articles. Its Article 63 provides that “organisations and individuals outside the territory of the People's Republic of China that commit acts against the People's Republic of China undermining ethnic unity and progress or creating ethnic division shall be pursued for legal liability in accordance with law”. This is the only article in the entire law in which the words “outside the territory” appear; it does not limit itself by nationality, it does not define what conduct constitutes “undermining ethnic unity and progress”, and it does not state which organ makes that determination or under what procedure. The Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration (State Council Decree 841) were promulgated on 22 July 2026 and took effect on 15 September; they contain 19 articles. Article 4, paragraph 2 provides that where Chinese citizens “engage in unlawful or criminal activities outside the territory that endanger national security and interests”, the relevant competent department of the State Council, or, after verification by diplomatic missions abroad and other bodies, the provincial people's government of their place of domicile inside China, may decide to bar them from leaving the country for between six months and three years counted from the date of their return. The gap this file most needs to explain is how a peaceful protest or a piece of public commentary that is protected by law in the country where it takes place can, through an undefined administrative determination, be converted into an exit ban imposed after return by an administrative organ, with no court trial and no conviction.
Those directly affected by this combination are Uyghurs, Tibetans, Mongols and Hongkongers who speak publicly abroad on issues concerning Xinjiang, Tibet, Inner Mongolia and Hong Kong; students and recent migrants who took part in the White Paper movement and other protest assemblies; and people who have acquired foreign nationality but still maintain contact with relatives inside China. It must be stated precisely that people were already being pursued after return for speech made abroad before these two instruments existed. The student Luo Daiqing posted images and text mocking the Chinese Communist Party leadership on Twitter while in the United States in 2018, was arrested when he returned to Wuhan to visit family in the summer of 2019, and on 5 November of that year was sentenced by the Wuchang District People's Court to six months for picking quarrels and provoking trouble. A student who in Sydney took part in a solidarity action for the White Paper movement and in two peaceful assemblies in support of ethnic minorities in China lost contact after returning to China in December 2024; according to a family representative in Australia, he was sentenced to six years for secession, and the family has still not received the judgment. The change brought by these two instruments therefore does not lie in creating a possibility of prosecution that did not exist before, but in writing an express legal basis for a practice that previously relied on case-by-case application of the Criminal Law, in devolving the threshold for initiating it to the relevant departments of people's governments at county level and above, and in adding, alongside the criminal track, a track of exit restriction that requires no conviction and is imposed unilaterally by administrative organs.
Detailed timeline and key developments
- 2013-07-01: The Exit and Entry Administration Law of the People's Republic of China took effect. Article 12 lists six circumstances in which Chinese citizens are barred from leaving the country, the fifth being “where the relevant competent department of the State Council decides that exit is not permitted because it may endanger national security and interests”. This catch-all clause was not tied to conduct abroad and set no time limit.
- 2019-11-05: The Wuchang District People's Court of Wuhan sentenced the student Luo Daiqing to six months for picking quarrels and provoking trouble; the conduct pursued was images and text he posted on Twitter in 2018 while studying in the United States. The judgment was later withdrawn from the China Judgements Online database.
- 2025-01: A student who had taken part in Sydney in a solidarity action for the White Paper movement and in two peaceful assemblies in support of ethnic minorities in China lost contact after returning to China in December 2024. According to a family representative in Australia, a Chinese court sentenced him to six years' imprisonment for secession; the family has still not received the judgment, and the date and place of his removal and the authority handling the case have never been made public.
- 2025-07-31: Officers of the Changsha state security organs took the 22-year-old student Zhang Yadi away in Shangri-La, Yunnan, and escorted her back to Changsha; the cause was articles she had written in France under a pen name criticising policy in Tibet. She is held on suspicion of inciting secession and has still not been tried.
- 2026-03-12: The Fourth Session of the Fourteenth National People's Congress adopted the Law of the People's Republic of China on the Promotion of Ethnic Unity and Progress, promulgated by Presidential Order No. 71, comprising 65 articles together with a preamble. Article 63 for the first time expressly extends liability for “undermining ethnic unity and progress or creating ethnic division” to organisations and individuals outside the territory of the People's Republic of China.
- 2026-07-01: The law took effect. Article 58 provides that acts undermining ethnic unity and progress are to be ordered corrected and penalised in accordance with law by the relevant departments of people's governments at county level and above, that where such an act constitutes a violation of public security administration the public security organs impose public security administration penalties, and that where it constitutes a crime criminal liability is pursued. Article 61 requires the cyberspace administration, telecommunications, public security and state security departments to order network operators that have not fulfilled their management responsibilities to make corrections. Article 62 provides that ethnic separatist activities, and incitement or funding of such activities, incur criminal liability where they constitute a crime.
- 2026-07-22: State Council Decree 841 promulgated the Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration. Article 4, paragraph 2 for the first time expressly lists “engaging in unlawful or criminal activities outside the territory that endanger national security and interests” as a circumstance triggering a bar on exit, and provides that the decision may be made, after verification by diplomatic missions abroad and other bodies, by the provincial people's government of the person's place of domicile inside China, for a period of six months to three years counted from the date of return.
- 2026-07-31: Xinhua announced publicly that the Provisions would take effect on 15 September, and officials of the Ministry of Justice, the Ministry of Public Security and the National Immigration Administration answered press questions on the Provisions the same day. The answers state that an organ deciding to bar exit must notify the person concerned in writing, in accordance with law, of the facts, the reasons, the legal basis and the avenues of remedy, but they do not mention that Article 6 also provides that “where there are circumstances such as possible effects on national security or on the investigation of criminal cases, the person concerned need not be notified”, nor do they set out any standard for determining what conduct constitutes “endangering national security and interests”.
- 2026-09-15: The Provisions took effect. Article 5, in force from the same date, provides that where foreign nationals are placed on a countermeasure list, an unreliable entity list or a malicious entity list, or are subject to countermeasures and restrictive measures, the immigration administration authorities and the visa authorities shall, according to their respective duties, refuse to issue documents or refuse entry. Article 8 provides that enterprises and institutions outside the territory may not provide exit and entry intermediary services inside China.
Key evidence and information control
The primary evidence for this file is the public text of the two instruments themselves, and it works differently from case material: the provisions prove what powers the state has granted itself, not how those powers have been exercised. An article-by-article comparison establishes where the increment lies. Article 12, item 5 of the Exit and Entry Administration Law, in force since 2013, already contained the catch-all clause “may endanger national security and interests”, but the power to invoke it was confined to the relevant competent department of the State Council, it was not tied to conduct abroad, and it set no time limit. State Council Decree 841 of 2026 builds on that base with three verifiable extensions: it writes “engaging in unlawful or criminal activities outside the territory” in as an expressly listed trigger, it names “diplomatic missions abroad” as verifying bodies, and it extends the power of decision to the provincial people's government of the person's place of domicile inside China, while fixing a definite period of six months to three years running from the date of return. The expansion in the new rules therefore lies not in creating the power to bar exit, but in lowering the cost of invoking that power, increasing the number of bodies able to invoke it, and writing a channel for verifying conduct abroad into administrative regulation.
The comparison of provisions also shows that the criminal track and the administrative track are not subject to the same constraints, and this distinction determines the real distribution of risk. Article 7 of the Criminal Law provides that the Law applies to Chinese citizens who commit offences under it outside the territory, but that prosecution may be waived where the maximum penalty is three years or less. Article 8 provides that where foreign nationals commit offences outside the territory against the Chinese state or against Chinese citizens, the Law applies only where its minimum penalty is three years or more, and it does not apply where the act is not punishable under the law of the place where it was committed. The statutory penalty for inciting secession starts at criminal detention, public surveillance or deprivation of political rights, which does not reach the threshold required by Article 8, so people holding foreign nationality alone are difficult to prosecute criminally under that article. By contrast, the exit ban under Article 4 of State Council Decree 841 and the refusal of entry and countermeasure-list measures under Article 5 are all administrative decisions: they are not bound by Articles 7 and 8 of the Criminal Law, they do not require the act to be equally punishable under the law of the place where it occurred, and they are not conditional on conviction by a court. For those who have taken foreign nationality, this means that the need to return home in order to visit relatives, to attend a funeral, or to care for ageing parents may be blocked indefinitely, and the determination that imposes the block need not pass through any court. This absence of constraint on the administrative track is precisely the situation that Article 12 of the International Covenant on Civil and Political Rights is meant to prevent: General Comment No. 27 of the Human Rights Committee explains that paragraph 4 of that article, on the right to enter one's own country, is not subject to the limitation clause in paragraph 3, and that any restriction on the freedom to leave must be necessary and proportionate and must not deprive the right itself of meaning. China signed the Covenant on 5 October 1998 and has not ratified it to this day. What can be established is this: the track bound by law is the criminal one, while the 2026 expansion took place on the administrative track, where the constraints are fewest.
The gaps left by the two instruments are equally verifiable. Article 63 of the Law on the Promotion of Ethnic Unity and Progress makes “undermining ethnic unity and progress” and “creating ethnic division” the elements of the conduct, yet nowhere in the law is either expression defined, no procedure of determination is prescribed, and nothing is written about how conduct abroad connects with jurisdiction inside China. Article 58 hands the first determination to the relevant departments of people's governments at county level and above, that is, to administrative rather than judicial organs. The “unlawful or criminal activities” referred to in Article 4, paragraph 2 of State Council Decree 841 is likewise undefined, and neither the press answers nor the expert interpretation published by the National Immigration Administration supplies a standard of determination. As of the date this page was updated, neither instrument has any published implementing rules, determination guidance or compilation of applied cases, and outside observers have no way of verifying which specific statements or assemblies fall within them.
The observable fact is this: Article 4, paragraph 2 writes “verification by diplomatic missions abroad and other bodies” in as the step preceding an exit ban issued by a provincial people's government, while Article 6, at the same time as it imposes the duty of written notice, provides that “where there are circumstances such as possible effects on national security or on the investigation of criminal cases, the person concerned need not be notified”. On that basis, overseas Chinese communities, exiled human-rights groups and legal researchers ask by what means embassies and consulates will gather and verify the public expression of Chinese citizens abroad, and whether the person verified can learn of, inspect or rebut that verification material. The official response reaches only the final stage of the procedure: the press answers restate the duty of written notice but do not mention this proviso. The gap can be verified article by article: the ban under Article 4, paragraph 2 is issued precisely on the ground of “endangering national security and interests”, so the whole class of people to whom it applies falls within the exception in Article 6 and may be given no notice at all of the facts, the reasons, the legal basis and the avenues of remedy, learning that the ban exists only when they are stopped at border control. The response does not explain how the verification stage operates, does not disclose the scope of duties or the evidentiary standards of missions abroad taking part in the determination, and does not say in what circumstances that proviso applies. The consular verification records, the basis of the determination, the process by which the provincial decision was made and the standard governing the application of the proviso should all be disclosed to the person concerned and to their legal counsel and be subject to independent review.
Advocacy pressure and state machinery
The two instruments wire several organs in parallel into a single chain of handling. Under Article 58 of the Law on the Promotion of Ethnic Unity and Progress, the relevant departments of people's governments at county level and above are responsible for the determination and for ordering correction, and the public security organs are responsible for public security administration penalties. Under Article 61, the cyberspace administration, telecommunications, public security, state security, press and publication, and radio and television departments may order network operators to fulfil their management responsibilities, with penalties in accordance with law where they fail to correct or where the circumstances are serious, which makes platforms the enforcement link for visibility and content retention inside China. Under Article 62, ethnic separatist activities and the incitement or funding of them are handled through criminal procedure. Under Article 4 of State Council Decree 841, the relevant competent department of the State Council, the diplomatic missions abroad and the provincial people's governments divide the work of verification and decision between them, and the immigration administration authorities carry it out. Article 3 further provides that the grounds given for applying to exit or enter must be genuine and lawful, and that the immigration administration authorities may put questions and require materials to be provided.
Documented cases show how this chain operated before it was written into law. What Luo Daiqing was pursued for were tweets posted in the United States; the authorities handling the case were the Wuhan public security organs and the Wuchang District People's Court, and the judgment was later withdrawn from the China Judgements Online database, leaving the public unable to consult the reasons for the finding. The Sydney student lost contact after returning to China; the date and place of his removal and the authority handling the case remain undisclosed, and the family has only been able to learn the outcome of the judgment through a representative in Australia and cannot obtain the judgment itself. Zhang Yadi was taken away across provincial lines in Yunnan by the Changsha state security organs and escorted back to Changsha for detention, out of reach of her family and of the outside world. What the three cases have in common is this: determination and disposal are led by administrative and security organs, records are kept from the public or withdrawn afterwards, and those concerned and their families lack any channel through which to consult the basis of the decision or obtain independent review. The two 2026 instruments did not change this structure; they supplied it with a written legal basis.
Human rights and rule-of-law analysis
Article 63 of the Law on the Promotion of Ethnic Unity and Progress expressly extends liability to organisations and individuals outside the territory, yet defines no elements of conduct and prescribes no procedure of determination. Article 58 hands the first determination to the relevant departments of people's governments at county level and above, so a protest that is lawful in the country where it is held can be classified as unlawful by a local administrative organ. Article 4, paragraph 2 of State Council Decree 841 takes up that determination: after verification by diplomatic missions abroad and other bodies, the provincial people's government of the place of domicile inside China may bar the person from leaving the country for six months to three years counted from the date of return — no trial, no conviction, the effect being to confine a returnee inside China for up to three years. Together these records show that the expansion took place on the administrative track, which is not bound by Articles 7 and 8 of the Criminal Law; making undefined expressions the elements of liability itself forces those who speak abroad into silence in advance. The Standing Committee of the National People's Congress and the State Council should publish the standards and procedures for both determinations, disclose the scope of duties of missions abroad in verification, stop restricting exit on the ground of peaceful expression abroad, and bring such decisions onto a track open to independent judicial review.
Relevance to protection review
Article 4, paragraph 2 of State Council Decree 841 writes “verification by diplomatic missions abroad and other bodies” in as the step preceding an exit ban, so the checking of expression abroad becomes routine procedure rather than case-by-case handling. Identifiable paths of exposure include real-name accounts and long-retained posts, footage of public assemblies, joint petitions and membership of organisations, and the contact records created when documents are processed at embassies and consulates. Luo Daiqing was pursued for content posted more than a year before his return, and Zhang Yadi was taken away across provincial lines although she used a pen name. The domicile of relatives inside China is the “place of domicile inside China” referred to in that paragraph, on which the provincial people's government founds its jurisdiction, and in all three documented cases the families were unable to obtain the judgment. Article 6 further allows the person concerned not to be notified where national security may be affected, so someone barred from exit may learn of it only when stopped at border control, and is told neither the reasons nor the avenues of remedy. Criminal prosecution of those who have taken foreign nationality is limited by the threshold in Article 8 of the Criminal Law, but the countermeasure lists and the refusal of entry under Article 5 are not so limited. Accountability should be directed at the specific organs and officials that make the determinations and the decisions, not at overseas Chinese communities as a whole.
Sources and evidence levels
- Institutional public record · Full text of the Law of the People's Republic of China on the Promotion of Ethnic Unity and Progress
- Institutional public record · Full text of the Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration
- Institutional public record · Ministry of Commerce reprint: State Council Decree 841, Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration
- Institutional public record · National Immigration Administration: Officials of the Ministry of Justice, the Ministry of Public Security and the National Immigration Administration answer press questions on the Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration
- Institutional public record · Exit and Entry Administration Law of the People's Republic of China
- Institutional public record · National Immigration Administration: Expert interpretation of the Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration
- United Nations document · United Nations Human Rights Committee, General Comment No. 27: Freedom of movement (Article 12 of the International Covenant on Civil and Political Rights)
- State media · Xinhua: Provisions of the State Council on Exit and Entry Administration to take effect on 15 September
- Independent media · Radio Free Asia (Mandarin): Student posted on Twitter in the United States, sentenced for picking quarrels and provoking trouble after returning to China
- Independent media · Initium Media: Chinese student reportedly sentenced after returning to China for taking part in protests in Australia
- Human-rights organization · Human Rights Watch: China: Free student advocate for Tibetan rights
事件・特集の概要
中国は2026年に相次いで二つの法律を発動させ、両者が合わさって、海外で中国政府を公然と批判した者が帰国した際の法的状況を変えた。「中華人民共和国民族団結進歩促進法」は2026年3月12日に第14期全国人民代表大会第4回会議で可決され(主席令第71号)、7月1日に施行された。全文65条である。その第63条は「中華人民共和国の境外にある組織及び個人が、中華人民共和国に対して民族団結・進歩を破壊し、民族分裂を作り出す行為を実施した場合には、法に基づき法的責任を追及する」と定める。これは同法において「境外」の二文字が現れる唯一の条文であり、国籍を限定せず、いかなる行為が「民族団結・進歩の破壊」に当たるかを定義せず、いずれの機関がどのような手続で認定するのかも明記していない。「国務院の出入国管理に関する規定」(国務院令第841号)は2026年7月22日に公布され、9月15日に施行された。全19条である。その第4条第2項は、中国公民が「境外において違法犯罪活動に従事し、国家の安全と利益を害した」場合、国務院の関係主管部門が、または在外公館等による確認を経たうえで本人の国内住所地の省級人民政府が、帰国の日から6か月以上3年以内の出国を認めない旨を決定できると定める。本特集で最も説明を要する落差は、所在国では法的に保護される平和的な抗議行動や一篇の公開論評が、定義のない行政認定を経て、帰国後に行政機関が下す、裁判も有罪判決も要しない出国禁止へと転化する点にある。
この組み合わせによって直接影響を受けるのは、境外で新疆・チベット・モンゴル・香港に関わる問題について公然と発言するウイグル人、チベット人、モンゴル族、香港人、白紙運動やその他の抗議集会に参加した留学生・新移民、そして外国籍を取得しながらなお国内の親族と往来を続けている人々である。正確に指摘しておくべきは、境外での言論を理由に帰国後に責任を追及される事態が、この二つの法律以前にすでに起きていたことである。留学生の羅岱青は2018年に米国でツイッター上に中国共産党指導者を揶揄する画像と文章を投稿し、2019年の夏休みに武漢へ帰省した際に逮捕され、同年11月5日、武昌区人民法院により尋釁滋事罪で懲役6か月を言い渡された。シドニーで白紙運動を支持する集会および中国の少数民族を支持する二度の平和的集会に参加した学生は、2024年12月に帰国した後に連絡が取れなくなり、オーストラリア在住の家族代表が伝えるところによれば国家分裂罪で懲役6年を言い渡されたが、家族は現在に至るまで判決書を受け取っていない。したがって、この二つの法律がもたらした変化は、前例のない訴追の可能性を創設した点にあるのではなく、従来は刑法の個別適用に依拠していた運用を明文の根拠として書き込み、発動の敷居を県級以上の人民政府の関係部門にまで下ろし、刑事のトラックの外に、有罪判決を要せず行政機関が一方的に下す出国制限のトラックを新設した点にある。
詳細な年表と主要な展開
- 2013-07-01: 「中華人民共和国出入国管理法」が施行された。第12条は中国公民の出国を認めない6つの場合を列挙し、そのうち第5号は「国家の安全と利益を害するおそれがあり、国務院の関係主管部門が出国を認めないと決定した場合」である。この包括条項は境外での行為と結び付けられておらず、期限の定めもなかった。
- 2019-11-05: 武漢市武昌区人民法院が、留学生の羅岱青に尋釁滋事罪で懲役6か月を言い渡した。責任を問われたのは、彼が2018年に米国で就学中にツイッター上へ投稿した画像と文章であり、判決書はその後、裁判文書網から削除された。
- 2025-01: シドニーで白紙運動を支持する集会および中国の少数民族を支持する二度の平和的集会に参加したことのある学生が、2024年12月に帰国した後に連絡が取れなくなった。オーストラリア在住の家族代表が伝えるところによれば、中国の裁判所は彼に国家分裂罪で懲役6年を言い渡したが、家族は現在に至るまで判決書を受け取っておらず、連行された日付・場所・担当機関も一貫して公表されていない。
- 2025-07-31: 長沙市国家安全機関の職員が、雲南省シャングリラで22歳の留学生・張雅笛を連行し、長沙へ移送した。発端は、彼女がフランスでペンネームによりチベット統治政策を批判する文章を執筆したことであった。彼女は国家分裂扇動の容疑で勾留され、現在まで裁判を受けていない。
- 2026-03-12: 第14期全国人民代表大会第4回会議が「中華人民共和国民族団結進歩促進法」を可決し、主席令第71号により公布した。全文65条で、前文が置かれている。第63条は「民族団結・進歩の破壊、民族分裂の作出」に対する責任追及の範囲を、初めて明文で中華人民共和国の境外にある組織及び個人にまで及ぼした。
- 2026-07-01: 同法が施行された。第58条は、民族団結・進歩を破壊する行為について、県級以上の人民政府の関係部門が是正を命じ法に基づき処罰し、治安管理違反行為を構成する場合は公安機関が治安管理処罰を科し、犯罪を構成する場合は刑事責任を追及すると定める。第61条は、ネットワーク情報(網信)、電信、公安、国家安全等の部門が、管理責任を履行しないネットワーク運営者に是正を命じることを求める。第62条は、民族分裂活動およびそれに対する扇動・資金提供が犯罪を構成する場合に刑事責任を追及すると定める。
- 2026-07-22: 国務院令第841号により「国務院の出入国管理に関する規定」が公布された。第4条第2項は「境外において違法犯罪活動に従事し、国家の安全と利益を害する」ことを、初めて出国を認めない発動事由として明記し、その決定が在外公館等による確認を経て本人の国内住所地の省級人民政府によって下されうること、および期限が帰国の日から6か月以上3年以内であることを定めた。
- 2026-07-31: 新華社が、同規定は9月15日から施行されると対外的に発表し、司法部、公安部、国家移民管理局の責任者が同日、同規定について記者の質問に答えた。この質疑応答は、出国を認めない決定を下す機関が法に基づき当事者に事実、理由、根拠および救済の手段を書面で告知すべきことを説明したが、第6条が同時に「国家の安全、刑事事件の捜査に影響を及ぼすおそれがある等の状況においては、当事者に告知しないことができる」と明記していることには触れず、いかなる行為が「国家の安全と利益を害する」に当たるかの認定基準にも立ち入らなかった。
- 2026-09-15: 同規定が施行された。同時に効力を生じる第5条は、外国人が対抗措置(反制)リスト、信頼できないエンティティ・リスト、悪意ある事業体リストに掲載され、または対抗措置・制限措置の対象とされた場合、移民管理機構および査証機関が職責に応じて証明書の不発給または入国不許可を実施すると定める。第8条は、境外の企業・機関が中国国内で出入国仲介サービスを提供してはならないと定める。
主要な証拠と情報統制
本特集の一次証拠は二つの法律の公開テキストそのものであり、その証拠としての働きは個別事案の資料とは異なる。条文は国家が自らにいかなる権限を与えたかを証明するが、その権限がすでにどのように行使されたかは証明しない。逐条比較によって増分の所在を確定できる。2013年に施行された「出入国管理法」第12条第5号には、すでに「国家の安全と利益を害するおそれがある」という包括条項が含まれていたが、発動の主体は国務院の関係主管部門に限られ、境外での行為と結び付けられておらず、期限の定めもなかった。2026年の国務院令第841号は、これを基礎に検証可能な三つの拡充を行った。「境外において違法犯罪活動に従事する」ことを明示の発動事由として書き込み、「在外公館」を確認の主体として書き込み、決定権限を本人の国内住所地の省級人民政府にまで拡げ、同時に帰国の日から起算して6か月以上3年以内という確定した期限を示したことである。新規定の拡張は、したがって出国を禁止する権限を創設した点にあるのではなく、その権限の発動コストを下げ、発動の主体を増やし、境外での行為を調べる経路を行政法規に書き込んだ点にある。
条文の比較は、刑事のトラックと行政のトラックが受ける制約が同一ではないことも示しており、この区別がリスクの実際の分布を決めている。刑法第7条は、中国公民が境外で本法の罪を犯した場合に本法を適用すると定め、法定最高刑が3年以下のものについては訴追しないことができるとする。第8条は、外国人が境外で中国の国家または公民に対して犯罪を行った場合、本法の法定最低刑が3年以上のものについてのみ適用でき、かつ犯罪地の法律により処罰されないものは除くと定める。国家分裂扇動罪の法定刑の起点は拘役、管制または政治的権利の剥奪であり、第8条が要求する敷居に達しないため、純粋な外国籍者を同条により刑事訴追することは難しい。これに対し、国務院令第841号第4条の出国禁止、第5条の入国不許可および対抗措置リストの措置はいずれも行政決定であり、刑法第7条・第8条の制約を受けず、犯罪地の法律でも同様に処罰されうることを要求せず、裁判所による有罪判決を前提ともしない。すでに外国籍を取得した者にとって、これは、親族の訪問、葬儀への参列、高齢の父母の介護といった帰国の必要が無期限に断たれうることを意味し、しかもその遮断の認定はいかなる裁判所をも経る必要がない。行政のトラックのこうした無拘束の状態こそ、市民的及び政治的権利に関する国際規約第12条が防ごうとしている事態である。国連自由権規約委員会の一般的意見第27号は、同条第4項が定める自国に戻る権利は第3項の制限条項による拘束を受けないこと、また出国の自由に対するいかなる制限も必要性と比例性を備えなければならず、権利そのものを無意味にしてはならないことを明らかにしている。中国は1998年10月5日に同規約に署名したが、今日に至るまで批准していない。確実に言えるのは、法律の制約を受けているのは刑事のトラックであり、2026年の拡張は制約が最も少ない行政のトラックで生じたということである。
二つの法律が残した空白も同様に検証できる。「民族団結進歩促進法」第63条は「民族団結・進歩の破壊、民族分裂の作出」を行為要件とするが、同法はこの二つの表現に定義を与えておらず、認定の手続も定めておらず、境外での行為と国内の管轄がどのように接続するのかも明記していない。第58条は最初の認定権限を県級以上の人民政府の関係部門、すなわち司法機関ではなく行政機関に委ねている。国務院令第841号第4条第2項にいう「違法犯罪活動」も同様に画定されておらず、国家移民管理局が公表した記者質疑応答も専門家解説も認定基準を補っていない。本ページの更新日の時点で、二つの法律のいずれにも公開された実施細則、認定の指針、適用事例集は存在せず、外部からはどの具体的な言論や集会がそこに含まれるのかを確かめる術がない。
観察可能な事実は次のとおりである。第4条第2項は「在外公館等による確認を経て」を、省級人民政府が出国禁止を下すための前置の段階として書き込んでおり、第6条は書面による告知の義務を定めると同時に「国家の安全、刑事事件の捜査に影響を及ぼすおそれがある等の状況においては、当事者に告知しないことができる」と明記している。海外の華人コミュニティ、亡命人権団体および法律研究者はこれを踏まえ、大使館・領事館が中国公民の境外での公開表現をいかなる方法で収集し確認するのか、確認を受けた者はその確認資料を知り、閲覧し、反論することができるのかを問うている。公式の回答は手続の末端にしか及んでいない。記者質疑応答は告知の義務を復唱したが、この但し書きには触れなかった。落差は条文ごとに検証できる。第4条第2項の禁止はまさに「国家の安全と利益を害する」ことを理由として下されるため、その適用対象は類型ごと第6条の例外に該当し、事実、理由、根拠および救済の手段をまったく告知されないまま、出入国審査で阻まれて初めて禁止の存在を知ることがありうる。当局は、確認の段階がどのように運用されるのかを説明しておらず、在外機関が認定に関与する職責の範囲と資料の基準を公開しておらず、この但し書きがいかなる状況で適用されるのかも述べていない。大使館・領事館の確認記録、認定の根拠、省級の決定に至る過程、および但し書きの適用基準は、いずれも当事者およびその代理人弁護士に公開され、独立した審査に付されるべきである。
権利擁護への圧力と国家機構の介入
この二つの法律は、複数の機関を同一の処理の連鎖に並列で組み込んでいる。「民族団結進歩促進法」第58条により、県級以上の人民政府の関係部門が認定と是正命令を担い、公安機関が治安管理処罰を担う。第61条により、ネットワーク情報(網信)、電信、公安、国家安全、新聞出版、ラジオ・テレビ等の部門は、ネットワーク運営者に管理責任の履行を命じることができ、是正しない場合や情状が重い場合は法に基づき処罰される。これにより、プラットフォームは国内における可視性とコンテンツ保存の執行段階となる。第62条により、民族分裂活動およびそれに対する扇動・資金提供は刑事手続で処理される。国務院令第841号第4条により、国務院の関係主管部門、在外公館および省級人民政府が分担して確認と決定を行い、移民管理機構が執行を担う。第3条はさらに、出入国を申請する事由は真実かつ適法でなければならず、移民管理機構は事情を尋ね、資料の提出を求めることができると定める。
すでに記録されている個別事案は、この連鎖が明文化される以前にどのように機能していたかを示している。羅岱青が責任を問われたのは米国で発信したツイートであり、担当機関は武漢市公安機関と武昌区人民法院であった。判決書はその後、裁判文書網から削除され、公衆は認定の理由を閲覧できなくなった。シドニーのその学生は帰国後に連絡が取れなくなり、連行された日付・場所・担当機関は現在まで公表されておらず、家族はオーストラリアの代表を通じて判決の結果を伝え聞くことしかできず、判決書を入手できていない。張雅笛は長沙市国家安全機関により省をまたいで雲南で連行され、長沙へ移送されて勾留されており、家族も外部も接触することができない。三件に共通するのは、認定と処理が行政機関と治安機関の主導で行われ、記録が公開されないか事後に削除され、当事者と家族に根拠を閲覧する手段も独立した再審査の経路も欠けていることである。2026年の二つの法律はこの構造を変えておらず、むしろそれに明文の根拠を与えた。
人権・法の支配の分析
「民族団結進歩促進法」第63条は責任追及の範囲を明文で境外の組織及び個人にまで及ぼしながら、行為要件を定義せず、認定の手続も定めていない。第58条は最初の認定権限を県級以上の人民政府の関係部門に委ねており、所在国では適法な抗議行動が地方の行政機関によって違法と認定されうる。国務院令第841号第4条第2項はこの認定を引き継ぐ。在外公館等による確認を経たうえで、国内住所地の省級人民政府が、帰国の日から6か月以上3年以内の出国を認めないと決定できる——裁判も有罪判決も要さず、その効果は帰国者を最長3年間、国内に閉じ込めることである。これらの記録が共に示すのは、拡張が刑法第7条・第8条の制約を受けない行政のトラックで生じているということである。定義のない表現を責任追及の要件とすること自体が、海外で発言する者に事前の沈黙を強いる。全国人民代表大会常務委員会と国務院は、この二つの認定の基準と手続を公開し、在外機関による確認の職責の範囲を公表し、境外での平和的表現を理由とする出国制限を停止し、関連する決定を独立した司法審査が可能なトラックに置くべきである。
保護審査との関連
国務院令第841号第4条第2項は「在外公館等による確認」を出国禁止の前置の段階として書き込んでおり、境外での表現の調査はこれにより個別の処置ではなく通常の手続となった。識別されうる露出の経路には、実名アカウントと長期に残る投稿、公開集会の映像、署名活動や団体構成員としての身分、そして大使館・領事館で証明書を手続する際に生じる接触記録が含まれる。羅岱青が責任を問われたのは帰国の1年以上前に発信した内容であり、張雅笛はペンネームを用いていてもなお省をまたいで連行された。国内の親族の住所地が同項にいう「国内住所地」であり、省級人民政府はこれにより管轄を得るが、記録されている三件のいずれでも家族は判決書を入手できていない。第6条はさらに、国家の安全に影響を及ぼすおそれがある場合に当事者へ告知しないことを認めており、出国を禁じられた者は出入国審査で阻まれて初めてそれを知り、理由も救済の手段も知らされないままでありうる。すでに外国籍を取得した者への刑事訴追は刑法第8条の敷居によって制限されるが、第5条の対抗措置リストと入国不許可はこの制限を受けない。責任追及は、認定と決定を行った具体的な機関と人員に向けられるべきであり、海外の華人コミュニティ全体を対象とすべきではない。
情報源と証拠の水準
- 機関の公開文書 · 「中華人民共和国民族団結進歩促進法」全文
- 機関の公開文書 · 「国務院の出入国管理に関する規定」全文
- 機関の公開文書 · 商務部転載:国務院令第841号「国務院の出入国管理に関する規定」
- 機関の公開文書 · 国家移民管理局:司法部・公安部・国家移民管理局の責任者が「国務院の出入国管理に関する規定」について記者の質問に答える
- 機関の公開文書 · 「中華人民共和国出入国管理法」
- 機関の公開文書 · 国家移民管理局:「国務院の出入国管理に関する規定」専門家解説
- 国連文書 · 国連自由権規約委員会 一般的意見第27号:移動の自由(「市民的及び政治的権利に関する国際規約」第12条)
- 国営メディア · 新華社:「国務院の出入国管理に関する規定」9月15日から施行
- 独立メディア · ラジオ・フリー・アジア(標準中国語):留学生が米国でツイートし、帰国後に尋釁滋事罪で実刑判決
- 独立メディア · 端伝媒(Initium Media):中国人留学生、オーストラリアでの抗議参加を理由に帰国後に実刑判決を受けたとされる
- 人権団体 · ヒューマン・ライツ・ウォッチ:中国:チベット人の権利のために声を上げた留学生を釈放せよ
사건·주제 개요
중국은 2026년에 두 개의 법령을 잇달아 발동하여, 해외에서 중국 정부를 공개적으로 비판한 사람이 귀국할 때 처하게 되는 법적 상황을 합쳐서 바꾸어 놓았다. 「중화인민공화국 민족단결진보촉진법」은 2026년 3월 12일 제14기 전국인민대표대회 제4차 회의에서 통과되어(주석령 제71호) 7월 1일 시행되었으며, 전문 65개 조로 구성된다. 그 제63조는 「중화인민공화국 영역 밖의 조직과 개인이 중화인민공화국을 겨냥하여 민족단결진보를 훼손하고 민족분열을 조장하는 행위를 한 경우 법에 따라 법적 책임을 추궁한다」고 규정한다. 이는 법 전체에서 「영역 밖(境外)」이라는 표현이 등장하는 유일한 조문으로서, 국적을 한정하지 않고, 어떤 행위가 「민족단결진보 훼손」에 해당하는지 정의하지 않으며, 어느 기관이 어떤 절차로 이를 인정하는지도 명시하지 않는다. 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」(국무원령 제841호)은 2026년 7월 22일 공포되어 9월 15일 시행되었고, 모두 19개 조로 구성된다. 그 제4조 제2항은 중국 공민이 「영역 밖에서 위법·범죄 활동에 종사하여 국가안전과 이익을 해친 경우」, 국무원 관련 주관 부문이, 또는 재외공관 등의 확인을 거쳐 그 국내 주소지의 성급 인민정부가, 귀국일부터 6개월 이상 3년 이하의 기간 동안 출국을 금지하기로 결정할 수 있다고 규정한다. 이 주제에서 가장 설명을 필요로 하는 간극은 다음과 같다. 체류국에서 법의 보호를 받는 평화적 시위나 한 편의 공개 논평이, 정의되지 않은 행정적 인정을 거쳐, 귀국 후 법원의 재판과 유죄판결을 거치지 않은 채 행정기관이 내리는 출국금지로 어떻게 전환되는가.
이 조합의 직접적인 영향을 받는 사람은, 영역 밖에서 신장·티베트·몽골·홍콩 관련 사안에 대해 공개적으로 표현한 위구르인·티베트인·몽골족·홍콩인, 백지운동과 그 밖의 항의 집회에 참여한 유학생과 신규 이민자, 그리고 이미 외국 국적을 취득했으나 국내 친족과 왕래를 유지하는 사람들이다. 정확히 짚어야 할 점은, 영역 밖 발언을 이유로 귀국 후 책임을 추궁당한 일이 이 두 법령 이전에 이미 발생했다는 것이다. 유학생 뤄다이칭(羅岱青)은 2018년 미국에서 트위터에 중국공산당 지도자를 조롱하는 글과 이미지를 올렸고, 2019년 여름방학에 우한으로 친족을 방문하러 귀국했다가 체포되어 같은 해 11월 5일 우창구 인민법원에서 소란죄(尋釁滋事罪)로 6개월을 선고받았다. 시드니에서 백지운동 지지 집회와 중국 소수민족을 지지하는 두 차례의 평화 집회에 참여한 한 학생은 2024년 12월 귀국한 뒤 연락이 끊겼고, 호주에 있는 가족 대표의 전언에 따르면 국가분열죄로 6년을 선고받았으나 가족은 지금까지 판결문을 받지 못했다. 따라서 이 두 법령이 가져온 변화는 전례 없는 소추 가능성을 창설한 데 있는 것이 아니라, 종래 형법의 개별 사건 적용에 의존하던 방식을 명문의 근거로 옮겨 적고, 발동 문턱을 현급 이상 인민정부 관련 부문으로 내리며, 형사 경로 밖에 유죄판결을 필요로 하지 않고 행정기관이 일방적으로 내리는 출국제한이라는 경로를 새로 추가한 데 있다.
상세 연표와 주요 전개
- 2013-07-01: 「중화인민공화국 출입국관리법」이 시행되었다. 제12조는 중국 공민의 출국을 허가하지 않는 여섯 가지 경우를 열거하며, 그중 제5호는 「국가안전과 이익을 해칠 우려가 있어 국무원 관련 주관 부문이 출국 불허를 결정한 경우」이다. 이 포괄 조항은 영역 밖 행위와 연결되어 있지 않았고, 기간도 규정하지 않았다.
- 2019-11-05: 우한시 우창구 인민법원이 유학생 뤄다이칭에게 소란죄(尋釁滋事罪)로 6개월을 선고했다. 추궁된 행위는 그가 2018년 미국에서 유학하던 기간에 트위터에 올린 글과 이미지였다. 판결문은 이후 재판문서망에서 내려졌다.
- 2025-01: 시드니에서 백지운동 지지 집회와 중국 소수민족을 지지하는 두 차례의 평화 집회에 참여했던 한 학생이 2024년 12월 귀국한 뒤 연락이 끊겼다. 호주에 있는 가족 대표의 전언에 따르면, 중국 법원은 그에게 국가분열죄로 징역 6년을 선고했으나 가족은 지금까지 판결문을 받지 못했고, 연행된 날짜·장소와 담당 기관은 끝내 공개되지 않았다.
- 2025-07-31: 창사시 국가안전기관 요원들이 윈난성 샹그릴라에서 22세 유학생 장야디(張雅笛)를 연행하여 창사로 압송했다. 발단은 그가 프랑스에서 필명으로 티베트 통치 정책을 비판하는 글을 쓴 것이었다. 그는 국가분열선동 혐의로 구금되었으며, 지금까지 재판을 받지 않았다.
- 2026-03-12: 제14기 전국인민대표대회 제4차 회의가 「중화인민공화국 민족단결진보촉진법」을 통과시켰고, 주석령 제71호로 공포되었다. 전문 65개 조에 서언이 붙어 있다. 제63조는 「민족단결진보 훼손, 민족분열 조장」에 대한 책임 추궁 범위를 처음으로 중화인민공화국 영역 밖의 조직과 개인에까지 명문으로 확장했다.
- 2026-07-01: 이 법이 시행되었다. 제58조는 민족단결진보를 훼손하는 행위에 대해 현급 이상 인민정부 관련 부문이 시정을 명하고 법에 따라 처벌하며, 치안관리 위반 행위를 구성하는 경우 공안기관이 치안관리처벌을 부과하고, 범죄를 구성하는 경우 형사책임을 추궁하도록 규정한다. 제61조는 인터넷정보·전기통신·공안·국가안전 등 부문이 관리 책임을 이행하지 않은 네트워크 운영자에게 시정을 명하도록 요구한다. 제62조는 민족분열 활동과 그에 대한 선동 또는 자금 지원이 범죄를 구성하는 경우 형사책임을 추궁하도록 규정한다.
- 2026-07-22: 국무원령 제841호로 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」이 공포되었다. 제4조 제2항은 「영역 밖에서 위법·범죄 활동에 종사하여 국가안전과 이익을 해치는 경우」를 출국 불허의 촉발 사유로 처음 명시했고, 그 결정은 재외공관 등의 확인을 거쳐 당사자의 국내 주소지 성급 인민정부가 내릴 수 있으며, 기간은 귀국일부터 6개월 이상 3년 이하라고 규정했다.
- 2026-07-31: 신화통신이 이 규정을 9월 15일부터 시행한다고 대외 발표했고, 같은 날 사법부·공안부·국가이민관리국 책임자가 이 규정에 관해 기자 질문에 답했다. 문답은 출국 불허 결정을 내리는 기관이 법에 따라 당사자에게 사실·이유·근거와 구제 경로를 서면으로 고지해야 한다고 설명했으나, 제6조가 「국가안전이나 형사사건 수사 등에 영향을 줄 수 있는 경우에는 당사자에게 고지하지 않을 수 있다」고 함께 적어 놓은 점은 언급하지 않았고, 어떤 행위가 「국가안전과 이익을 해치는」 것에 해당하는지에 관한 인정 기준도 밝히지 않았다.
- 2026-09-15: 이 규정이 시행되었다. 동시에 발효된 제5조는 외국인이 대응조치 목록(反制清單), 신뢰할 수 없는 실체 목록, 악의적 실체 목록에 포함되었거나 대응·제한 조치의 대상이 된 경우, 이민관리기구와 사증 기관이 직무에 따라 증서를 발급하지 않거나 입국을 불허하도록 규정한다. 제8조는 영역 밖의 기업·기관이 중국 국내에서 출입국 중개 서비스를 제공할 수 없다고 규정한다.
핵심 증거와 정보 통제
이 주제의 1차 증거는 두 법령의 공개된 조문 그 자체이며, 그 증거로서의 작용은 개별 사건 자료와 다르다. 조문은 국가가 스스로에게 어떤 권한을 부여했는지를 증명할 뿐, 그 권한이 실제로 어떻게 행사되었는지는 증명하지 않는다. 조문을 하나씩 대조하면 증분이 어디에 있는지 확정할 수 있다. 2013년 시행된 「출입국관리법」 제12조 제5호는 이미 「국가안전과 이익을 해칠 우려가 있는」 포괄 조항을 담고 있었으나, 발동 주체가 국무원 관련 주관 부문으로 한정되었고, 영역 밖 행위와 연결되지 않았으며, 기간도 규정하지 않았다. 2026년의 국무원령 제841호는 이를 토대로 검증 가능한 세 가지 확장을 했다. 「영역 밖에서 위법·범죄 활동에 종사하는 것」을 명시적 촉발 사유로 적어 넣었고, 「재외공관」을 확인 주체로 적어 넣었으며, 결정 권한을 당사자의 국내 주소지 성급 인민정부에까지 확대하는 동시에 귀국일부터 기산하는 6개월 이상 3년 이하의 확정된 기간을 제시했다. 따라서 새 규정의 확장은 출국을 금지하는 권한을 창설한 데 있는 것이 아니라, 그 권한의 발동 비용을 낮추고, 발동 주체를 늘리며, 영역 밖 행위의 조사·확인 경로를 행정법규에 써 넣은 데 있다.
조문 대조는 형사 경로와 행정 경로가 받는 제약이 서로 같지 않다는 점도 보여 주며, 이 구분이 위험의 실제 분포를 결정한다. 형법 제7조는 중국 공민이 영역 밖에서 이 법의 죄를 범한 경우 이 법을 적용하되, 법정 최고형이 3년 이하인 때에는 추궁하지 않을 수 있다고 규정한다. 제8조는 외국인이 영역 밖에서 중국 국가나 공민에 대해 죄를 범한 경우 이 법의 법정 최저형이 3년 이상이어야 적용할 수 있고, 범죄지 법률에 따라 처벌되지 않는 경우는 제외한다고 규정한다. 국가분열선동죄의 법정형 출발점은 구역(拘役)·관제(管制) 또는 정치적 권리 박탈이어서 제8조가 요구하는 문턱에 이르지 못하므로, 순수한 외국 국적자는 이 조문을 통해 형사소추되기 어렵다. 이에 비해 국무원령 제841호 제4조의 출국금지, 제5조의 입국 불허와 대응조치 목록 조치는 모두 행정결정이어서 형법 제7조·제8조의 제약을 받지 않고, 범죄지 법률에서도 처벌될 것을 요구하지 않으며, 법원의 유죄판결을 전제로 하지도 않는다. 이미 외국 국적을 취득한 사람에게 이것은 친지 방문, 상을 치르는 일, 연로한 부모를 돌보는 일과 같은 귀국의 필요가 무기한 차단될 수 있음을 뜻하며, 그러한 차단을 낳는 인정은 어떤 법원도 거치지 않는다. 행정 경로의 이러한 무제약 상태야말로 「시민적 및 정치적 권리에 관한 국제규약」 제12조가 방지하고자 하는 상황이다. 유엔 자유권규약위원회의 일반논평 제27호는, 자국에 입국할 권리에 관한 같은 조 제4항이 제3항의 제한 조항의 구속을 받지 않으며, 출국의 자유에 대한 어떠한 제한도 필요성과 비례성을 갖추어야 하고 권리 자체를 무의미하게 만들어서는 안 된다고 설명한다. 중국은 1998년 10월 5일 이 규약에 서명했으나 오늘에 이르기까지 비준하지 않았다. 확정할 수 있는 것은 이것이다. 법률의 제약을 받는 쪽은 형사 경로이며, 2026년의 확장은 제약이 가장 적은 행정 경로에서 일어났다.
두 법령이 남긴 공백 역시 검증할 수 있다. 「민족단결진보촉진법」 제63조는 「민족단결진보 훼손, 민족분열 조장」을 행위 요건으로 삼지만, 법 전체는 이 두 표현을 정의하지 않고, 인정 절차를 규정하지 않으며, 영역 밖 행위와 국내 관할이 어떻게 이어지는지도 명시하지 않는다. 제58조는 최초의 인정 권한을 현급 이상 인민정부 관련 부문, 즉 사법기관이 아니라 행정기관에 맡긴다. 국무원령 제841호 제4조 제2항이 말하는 「위법·범죄 활동」도 마찬가지로 정의되지 않았고, 국가이민관리국이 공개한 기자 문답과 전문가 해설 어느 쪽도 인정 기준을 보충하지 않았다. 이 페이지의 갱신일 현재 두 법령 모두 공개된 시행세칙, 인정 지침 또는 적용 사례집이 없어, 외부에서는 구체적으로 어떤 발언이나 집회가 여기에 포함되는지 확인할 방법이 없다.
관찰 가능한 사실은 다음과 같다. 제4조 제2항은 「재외공관 등의 확인을 거쳐」를 성급 인민정부가 출국금지를 내리기 위한 선행 절차로 적어 넣었고, 제6조는 서면 고지 의무를 규정하면서 동시에 「국가안전이나 형사사건 수사 등에 영향을 줄 수 있는 경우에는 당사자에게 고지하지 않을 수 있다」고 적어 놓았다. 해외 화인 커뮤니티, 망명 인권단체와 법률 연구자들은 이를 근거로, 대사관·영사관이 어떤 방식으로 중국 공민의 영역 밖 공개 표현을 수집하고 확인하는지, 확인 대상이 된 사람이 그 확인 자료를 알거나 열람하거나 반박할 수 있는지 문제를 제기한다. 공식 대응은 절차의 마지막 단계에만 미친다. 기자 문답은 서면 고지 의무를 되풀이했을 뿐 이 단서 조항은 언급하지 않았다. 그 간극은 조문을 따라 확인할 수 있다. 제4조 제2항의 출국금지는 바로 「국가안전과 이익을 해치는」 것을 이유로 내려지므로, 그 적용 대상은 통째로 제6조의 예외에 들어가 사실·이유·근거와 구제 경로를 전혀 고지받지 못한 채 출입국 심사에서 저지되고 나서야 금지의 존재를 알게 될 수 있다. 당국은 확인 단계가 어떻게 작동하는지 설명하지 않았고, 재외기관이 인정에 관여하는 직무 범위와 자료 기준을 공개하지 않았으며, 이 단서 조항이 어떤 경우에 적용되는지도 밝히지 않았다. 대사관·영사관의 확인 기록, 인정 근거, 성급 결정이 만들어지는 과정과 단서 조항의 적용 기준은 모두 당사자와 그 대리인 변호사에게 공개되고 독립적인 심사를 받아야 한다.
권리 옹호 압박과 국가 기구의 개입
이 두 법령은 여러 기관을 하나의 처리 사슬에 나란히 연결한다. 「민족단결진보촉진법」 제58조에 따라 현급 이상 인민정부 관련 부문이 인정과 시정 명령을 맡고, 공안기관이 치안관리처벌을 맡는다. 제61조에 따라 인터넷정보·전기통신·공안·국가안전·신문출판·라디오텔레비전 등 부문은 네트워크 운영자에게 관리 책임의 이행을 명할 수 있고, 시정하지 않거나 사안이 중대한 경우 법에 따라 처벌하므로, 플랫폼은 국내에서의 가시성과 콘텐츠 보존을 좌우하는 집행 고리가 된다. 제62조에 따라 민족분열 활동과 그에 대한 선동 또는 자금 지원은 형사절차로 처리된다. 국무원령 제841호 제4조에 따라 국무원 관련 주관 부문, 재외공관과 성급 인민정부가 확인과 결정을 나누어 수행하고, 이민관리기구가 집행을 맡는다. 제3조는 나아가 출입국을 신청하는 사유가 진실하고 합법적이어야 하며, 이민관리기구가 사정을 묻고 자료 제출을 요구할 수 있다고 규정한다.
이미 기록된 개별 사건들은 이 사슬이 명문화되기 전에 어떻게 작동했는지 보여 준다. 뤄다이칭이 추궁당한 것은 미국에서 올린 트윗이었고, 담당 기관은 우한시 공안기관과 우창구 인민법원이었으며, 판결문은 이후 재판문서망에서 내려져 대중이 인정 이유를 열람할 수 없게 되었다. 시드니의 그 학생은 귀국 후 연락이 끊겼고, 연행된 날짜·장소와 담당 기관은 지금까지 공개되지 않았으며, 가족은 호주에 있는 대표의 전언으로 판결 결과를 전해 들었을 뿐 판결문을 얻지 못했다. 장야디는 창사시 국가안전기관이 성(省)을 넘어 윈난에서 연행해 창사로 압송·구금했고, 가족과 외부는 접촉할 수 없었다. 세 사건의 공통점은 인정과 처분을 행정기관과 안전기관이 주도하고, 기록이 공개되지 않거나 사후에 내려지며, 당사자와 가족에게 근거를 열람하고 독립적으로 재심사받을 통로가 없다는 점이다. 2026년의 두 법령은 이 구조를 바꾸지 않았고, 오히려 그것에 명문의 근거를 제공했다.
인권 및 법치 분석
「민족단결진보촉진법」 제63조는 책임 추궁 범위를 영역 밖의 조직과 개인에까지 명문으로 확장하면서도 행위 요건을 정의하지 않았고 인정 절차도 규정하지 않았다. 제58조는 최초의 인정 권한을 현급 이상 인민정부 관련 부문에 맡기므로, 체류국에서 합법인 시위가 지방 행정기관에 의해 위법으로 인정될 수 있다. 국무원령 제841호 제4조 제2항은 이 인정을 이어받는다. 재외공관 등의 확인을 거쳐 국내 주소지 성급 인민정부는 귀국일부터 6개월 이상 3년 이하의 출국금지를 결정할 수 있다. 재판도 유죄판결도 필요 없으며, 그 효과는 귀국자가 출국할 권리를 최장 3년간 박탈하여 국내에 묶어 두는 것이다. 이 기록들은 확장이 형법 제7조·제8조의 제약을 받지 않는 행정 경로에서 일어났음을 함께 보여 준다. 정의되지 않은 표현을 책임 추궁의 요건으로 삼는 것 자체가 해외의 표현자에게 미리 침묵을 강요한다. 전국인민대표대회 상무위원회와 국무원은 이 두 인정의 기준과 절차를 공개하고, 재외기관 확인의 직무 범위를 공표하며, 영역 밖의 평화적 표현을 이유로 한 출국 제한을 중단하고, 관련 결정을 독립적인 사법심사가 가능한 경로에 편입해야 한다.
보호 심사와의 관련성
국무원령 제841호 제4조 제2항은 「재외공관 등의 확인」을 출국금지의 선행 절차로 적어 넣었고, 이로써 영역 밖 표현에 대한 조사·확인은 개별 사건의 처분이 아니라 상시 절차가 되었다. 식별 가능한 노출 경로에는 실명 계정과 장기간 남아 있는 게시물, 공개 집회 영상, 연서명과 단체 구성원 신분, 그리고 대사관·영사관에서 증서를 발급받을 때 형성되는 접촉 기록이 포함된다. 뤄다이칭이 추궁당한 것은 귀국 1년여 전에 올린 내용이었고, 장야디는 필명을 썼는데도 성을 넘어 연행되었다. 국내 친족의 주소지가 곧 이 항이 말하는 「국내 주소지」이며 성급 인민정부는 이를 근거로 관할을 취득하는데, 기록된 세 사건에서 가족은 모두 판결문을 얻지 못했다. 제6조는 국가안전에 영향을 줄 수 있는 경우 당사자에게 고지하지 않는 것을 허용하므로, 출국을 금지당한 사람은 출입국 심사에서 저지되고 나서야 이를 알게 될 수 있고 이유와 구제 경로도 알지 못한다. 이미 외국 국적을 취득한 사람에 대한 형사소추는 형법 제8조의 문턱에 제한되지만, 제5조의 대응조치 목록과 입국 불허는 이 제한을 받지 않는다. 책임 추궁은 인정과 결정을 내린 구체적인 기관과 인원을 향해야 하며, 해외 화인 커뮤니티 전체를 대상으로 삼아서는 안 된다.
출처와 증거 수준
- 기관 공개 문서 · 「중화인민공화국 민족단결진보촉진법」 전문
- 기관 공개 문서 · 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」 전문
- 기관 공개 문서 · 상무부 전재: 국무원령 제841호 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」
- 기관 공개 문서 · 국가이민관리국: 사법부·공안부·국가이민관리국 책임자, 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」에 관한 기자 문답
- 기관 공개 문서 · 「중화인민공화국 출입국관리법」
- 기관 공개 문서 · 국가이민관리국: 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」 전문가 해설
- 유엔 문서 · 유엔 자유권규약위원회 일반논평 제27호: 이동의 자유(「시민적 및 정치적 권리에 관한 국제규약」 제12조)
- 국가 매체 · 신화통신: 「출입국 관리에 관한 국무원 규정」 9월 15일부터 시행
- 독립 언론 · 자유아시아방송(표준중국어): 유학생, 미국에서 트윗 올렸다가 귀국 후 소란죄로 실형
- 독립 언론 · 이니시움 미디어(端傳媒): 중국 유학생, 호주에서 시위에 참여했다는 이유로 귀국 후 실형을 선고받은 것으로 알려져
- 인권단체 · 휴먼라이츠워치: 중국: 티베트인의 권리를 옹호한 유학생을 석방하라
Panorama del caso o tema
En 2026 China puso en marcha sucesivamente dos normas que, combinadas, han modificado la situación jurídica que afrontan al regresar al país quienes critican públicamente al Gobierno chino desde el extranjero. La Ley de la República Popular China sobre la Promoción de la Unidad y el Progreso Étnicos fue aprobada el 12 de marzo de 2026 por la cuarta sesión de la XIV Asamblea Popular Nacional (Orden Presidencial n.º 71), entró en vigor el 1 de julio y consta de 65 artículos; su artículo 63 dispone que «las organizaciones y personas situadas fuera del territorio de la República Popular China que cometan contra la República Popular China actos de menoscabo de la unidad y el progreso étnicos o de creación de división étnica serán perseguidas conforme a la ley», y es el único precepto de toda la ley en el que aparecen las palabras «fuera del territorio»: no limita la nacionalidad, no define qué conductas constituyen «menoscabo de la unidad y el progreso étnicos» y no indica qué órgano lo determina ni con arreglo a qué procedimiento. Las Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada (Decreto del Consejo de Estado n.º 841) se promulgaron el 22 de julio de 2026, entraron en vigor el 15 de septiembre y constan de 19 artículos; su artículo 4, párrafo segundo, establece que a los ciudadanos chinos que «realicen en el extranjero actividades ilícitas o delictivas que pongan en peligro la seguridad y los intereses del Estado» se les puede prohibir la salida durante un período de entre seis meses y tres años contados desde la fecha de su regreso al país, por decisión de los departamentos competentes del Consejo de Estado o, previa verificación por las misiones diplomáticas en el exterior u otros órganos, del gobierno popular provincial de su domicilio en China. La brecha que más necesita explicación en este expediente es la siguiente: cómo una protesta pacífica o un comentario público amparados por la ley del país de residencia se transforman, a través de una determinación administrativa no definida, en una prohibición de salida dictada tras el regreso por un órgano administrativo, sin juicio ni condena judicial.
Los directamente afectados por esta combinación son los uigures, tibetanos, mongoles y hongkoneses que se expresan públicamente en el extranjero sobre cuestiones relativas a Xinjiang, el Tíbet, Mongolia Interior y Hong Kong; los estudiantes internacionales y los nuevos emigrantes que participaron en el Movimiento del Papel en Blanco y en otras concentraciones de protesta; y quienes ya han adquirido una nacionalidad extranjera pero mantienen vínculos con familiares dentro del país. Conviene precisar que la persecución tras el regreso por expresiones vertidas en el extranjero ya se producía antes de estas dos normas: el estudiante Luo Daiqing publicó en 2018 en Twitter, desde Estados Unidos, imágenes y textos que ridiculizaban al líder del Partido Comunista Chino, fue detenido en el verano de 2019 cuando regresó a Wuhan a visitar a su familia y el 5 de noviembre de ese mismo año el Tribunal Popular del Distrito de Wuchang lo condenó a seis meses por el delito de provocar peleas y causar disturbios; un estudiante que había participado en Sídney en actos de apoyo al Movimiento del Papel en Blanco y en dos concentraciones pacíficas de solidaridad con las minorías étnicas de China desapareció tras regresar al país en diciembre de 2024 y, según relata un representante de la familia en Australia, fue condenado a seis años por el delito de secesión, sin que sus familiares hayan recibido hasta hoy la sentencia. El cambio que introducen estas dos normas no reside, por tanto, en crear una posibilidad de persecución inédita, sino en convertir en fundamento escrito lo que antes dependía de la aplicación caso por caso del Código Penal, en trasladar el umbral de activación a los departamentos competentes de los gobiernos populares de nivel de condado o superior y en añadir, al margen de la vía penal, una nueva vía administrativa de restricción de la salida que no exige condena y que un órgano administrativo dicta de forma unilateral.
Cronología detallada y evolución
- 2013-07-01: Entra en vigor la Ley de Administración de Salida y Entrada de la República Popular China. Su artículo 12 enumera seis supuestos en los que se prohíbe la salida a los ciudadanos chinos, entre ellos el inciso 5: quienes «puedan poner en peligro la seguridad y los intereses del Estado y respecto de los cuales los departamentos competentes del Consejo de Estado decidan prohibir la salida». Esa cláusula de cierre no se vincula a conductas realizadas en el extranjero ni fija plazo alguno.
- 2019-11-05: El Tribunal Popular del Distrito de Wuchang, en Wuhan, condena al estudiante Luo Daiqing a seis meses por el delito de provocar peleas y causar disturbios; la conducta perseguida fueron las imágenes y textos que publicó en Twitter en 2018, mientras estudiaba en Estados Unidos. La sentencia fue retirada posteriormente del sitio oficial de documentos judiciales.
- 2025-01: Un estudiante que había participado en Sídney en actos de apoyo al Movimiento del Papel en Blanco y en dos concentraciones pacíficas de solidaridad con las minorías étnicas de China desaparece tras regresar al país en diciembre de 2024. Según relata un representante de la familia en Australia, un tribunal chino lo condenó a seis años de prisión por el delito de secesión; sus familiares no han recibido hasta hoy la sentencia y nunca se han hecho públicos la fecha, el lugar ni el órgano que lo detuvo.
- 2025-07-31: Agentes de los órganos de seguridad del Estado de Changsha se llevan en Shangri-La (Yunnan) a la estudiante Zhang Yadi, de veintidós años, y la trasladan bajo custodia a Changsha; el motivo son los artículos que escribió en Francia, bajo seudónimo, criticando la política de gobierno del Tíbet. Permanece detenida por sospecha de incitación a la secesión y sigue sin ser juzgada.
- 2026-03-12: La cuarta sesión de la XIV Asamblea Popular Nacional aprueba la Ley de la República Popular China sobre la Promoción de la Unidad y el Progreso Étnicos, promulgada mediante la Orden Presidencial n.º 71, con 65 artículos y un preámbulo. Su artículo 63 extiende por primera vez de forma expresa el ámbito de la responsabilidad por «menoscabar la unidad y el progreso étnicos y crear división étnica» a las organizaciones y personas situadas fuera del territorio de la República Popular China.
- 2026-07-01: Entra en vigor esa ley. El artículo 58 dispone que los departamentos competentes de los gobiernos populares de nivel de condado o superior ordenen la corrección de los actos que menoscaben la unidad y el progreso étnicos e impongan las sanciones que correspondan conforme a la ley; que los órganos de seguridad pública impongan sanciones de administración del orden público cuando el acto infrinja dicha administración; y que se exija responsabilidad penal cuando constituya delito. El artículo 61 obliga a los departamentos de ciberespacio, telecomunicaciones, seguridad pública y seguridad del Estado, entre otros, a ordenar la corrección a los operadores de red que no cumplan sus deberes de gestión. El artículo 62 dispone que las actividades de división étnica, así como su incitación o financiación, den lugar a responsabilidad penal cuando constituyan delito.
- 2026-07-22: El Decreto del Consejo de Estado n.º 841 promulga las Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada. Su artículo 4, párrafo segundo, incluye por primera vez de forma expresa «realizar en el extranjero actividades ilícitas o delictivas que pongan en peligro la seguridad y los intereses del Estado» entre los supuestos que activan la prohibición de salida, y establece que esa decisión puede adoptarla, previa verificación por las misiones diplomáticas en el exterior u otros órganos, el gobierno popular provincial del domicilio del interesado en China, por un plazo de entre seis meses y tres años contados desde la fecha de regreso al país.
- 2026-07-31: La agencia Xinhua anuncia que esas Disposiciones entrarán en vigor el 15 de septiembre, y ese mismo día responsables del Ministerio de Justicia, el Ministerio de Seguridad Pública y la Administración Nacional de Inmigración responden a preguntas de la prensa sobre la norma. En sus respuestas se indica que el órgano que adopte la decisión de prohibir la salida debe comunicar por escrito al interesado, conforme a la ley, los hechos, los motivos, el fundamento jurídico y las vías de recurso, pero no se menciona que el artículo 6 dispone al mismo tiempo que «en los supuestos en que pueda verse afectada la seguridad del Estado, la investigación de casos penales u otras circunstancias, cabe no comunicárselo al interesado», ni se desarrolla qué criterios determinan que una conducta «ponga en peligro la seguridad y los intereses del Estado».
- 2026-09-15: Entran en vigor esas Disposiciones. El artículo 5, que cobra vigencia al mismo tiempo, establece que a los extranjeros incluidos en la lista de contramedidas, la lista de entidades no fiables o la lista de entidades maliciosas, o sometidos a contramedidas y medidas restrictivas, los órganos de administración de inmigración y las autoridades de visados les denieguen, según sus competencias, la expedición de documentos o la entrada; el artículo 8 dispone que las empresas e instituciones extranjeras no puedan prestar servicios de intermediación de salida y entrada dentro del territorio chino.
Pruebas clave y control de la información
La prueba de primera mano de este expediente son los propios textos públicos de las dos normas, cuyo valor probatorio difiere del de los materiales sobre casos concretos: el articulado demuestra qué poderes se atribuye el Estado a sí mismo, no cómo se ha ejercido ya ese poder. La comparación artículo por artículo permite determinar dónde está el incremento. El artículo 12, inciso 5, de la Ley de Administración de Salida y Entrada, en vigor desde 2013, ya contenía la cláusula de cierre relativa a quienes «puedan poner en peligro la seguridad y los intereses del Estado», pero el sujeto habilitado se limitaba a los departamentos competentes del Consejo de Estado, no se vinculaba a conductas realizadas en el extranjero y no fijaba plazo. El Decreto del Consejo de Estado n.º 841, de 2026, añade sobre esa base tres ampliaciones verificables: convierte «realizar en el extranjero actividades ilícitas o delictivas» en un supuesto expresamente enumerado, incorpora a las «misiones diplomáticas en el exterior» como sujeto verificador y extiende la potestad de decisión al gobierno popular provincial del domicilio del interesado en China, fijando además un plazo determinado de entre seis meses y tres años contados desde la fecha de regreso. La expansión de la nueva norma no consiste, pues, en crear el poder de prohibir la salida, sino en abaratar su activación, multiplicar los sujetos que pueden activarlo e inscribir en un reglamento administrativo los canales de averiguación de las conductas realizadas en el extranjero.
La comparación del articulado muestra también que la vía penal y la vía administrativa no están sujetas a las mismas restricciones, distinción que determina la distribución real del riesgo. El artículo 7 del Código Penal dispone que esa ley se aplica a los ciudadanos chinos que cometan fuera del territorio los delitos en ella previstos, y permite no perseguir aquellos cuya pena máxima sea inferior a tres años; el artículo 8 dispone que, para aplicarla a los extranjeros que cometan fuera del territorio delitos contra el Estado chino o sus ciudadanos, la pena mínima prevista debe ser de tres años o más, y exceptúa los hechos no punibles según la ley del lugar de comisión. La pena legal del delito de incitación a la secesión parte de la detención penal, la vigilancia pública o la privación de derechos políticos, de modo que no alcanza el umbral que exige el artículo 8 y difícilmente permite perseguir penalmente por esa vía a quienes solo tienen nacionalidad extranjera. En cambio, la prohibición de salida del artículo 4 del Decreto n.º 841, así como la denegación de entrada y las medidas de listas de contramedidas de su artículo 5, son decisiones administrativas: no están sujetas a los límites de los artículos 7 y 8 del Código Penal, no exigen que el hecho sea igualmente punible según la ley del lugar de comisión ni presuponen una condena judicial. Para quienes ya han adquirido una nacionalidad extranjera, esto significa que la necesidad de volver al país para visitar a la familia, asistir a un funeral o cuidar de unos padres ancianos puede quedar bloqueada de forma indefinida, y la decisión que produce ese bloqueo no ha de pasar por ningún tribunal. Esa ausencia de límites en la vía administrativa es precisamente la situación que el artículo 12 del Pacto Internacional de Derechos Civiles y Políticos pretende evitar: la Observación general n.º 27 del Comité de Derechos Humanos precisa que el párrafo 4 de ese artículo, relativo al derecho a entrar en el propio país, no está sujeto a la cláusula de restricciones del párrafo 3, y que toda limitación de la libertad de salir debe ser necesaria y proporcionada, sin llegar a privar de sentido al derecho mismo. China firmó ese Pacto el 5 de octubre de 1998 y hasta hoy no lo ha ratificado. Puede afirmarse con certeza que lo que la ley limita es la vía penal, mientras que la expansión de 2026 se ha producido en la vía administrativa, la menos restringida.
Los vacíos que dejan ambas normas son igualmente verificables. El artículo 63 de la Ley sobre la Promoción de la Unidad y el Progreso Étnicos toma como elemento de conducta «menoscabar la unidad y el progreso étnicos y crear división étnica», pero la ley no define en ningún punto esas dos expresiones, no regula el procedimiento de determinación ni precisa cómo se articulan las conductas realizadas en el extranjero con la jurisdicción interna; el artículo 58 entrega la primera determinación a los departamentos competentes de los gobiernos populares de nivel de condado o superior, es decir, a órganos administrativos y no judiciales. Las «actividades ilícitas o delictivas» a las que se refiere el artículo 4, párrafo segundo, del Decreto n.º 841 tampoco están delimitadas, y ni las respuestas a la prensa publicadas por la Administración Nacional de Inmigración ni la interpretación de expertos añaden criterio alguno de determinación. Hasta la fecha de actualización de esta página, ninguna de las dos normas cuenta con reglamento de desarrollo, directrices de determinación ni recopilación pública de casos de aplicación, de modo que desde fuera no hay manera de comprobar qué expresiones o reuniones concretas quedan comprendidas en ellas.
El hecho observable es el siguiente: el artículo 4, párrafo segundo, inscribe la «verificación por las misiones diplomáticas en el exterior u otros órganos» como trámite previo a la prohibición de salida dictada por el gobierno popular provincial, mientras que el artículo 6, al tiempo que impone el deber de comunicación escrita, dispone que «en los supuestos en que pueda verse afectada la seguridad del Estado, la investigación de casos penales u otras circunstancias, cabe no comunicárselo al interesado». Sobre esa base, las comunidades chinas en el extranjero, las organizaciones de derechos humanos en el exilio y los investigadores jurídicos cuestionan de qué modo recopilarán y verificarán las embajadas y los consulados las expresiones públicas de los ciudadanos chinos en el extranjero, y si la persona verificada puede conocer, consultar o refutar ese material de verificación. La respuesta oficial solo alcanza al tramo final del procedimiento: las respuestas a la prensa reiteran el deber de comunicación escrita, pero no mencionan esa salvedad. La brecha puede comprobarse artículo por artículo: la prohibición del artículo 4, párrafo segundo, se dicta precisamente por «poner en peligro la seguridad y los intereses del Estado», de modo que sus destinatarios quedan comprendidos en bloque en la excepción del artículo 6 y pueden no recibir comunicación alguna de los hechos, los motivos, el fundamento jurídico ni las vías de recurso, y descubrir la prohibición solo cuando el control fronterizo les impida salir. La respuesta oficial no explica cómo funciona la fase de verificación, no hace públicos el alcance de las funciones de las misiones en el exterior que participan en la determinación ni los criterios sobre los materiales, y no aclara en qué supuestos se aplica esa salvedad. Los registros de verificación consulares, los fundamentos de la determinación, el proceso de adopción de la decisión provincial y los criterios de aplicación de esa salvedad deberían hacerse accesibles al interesado y a sus abogados y someterse a un examen independiente.
Presión sobre la defensa e intervención estatal
Estas dos normas conectan en paralelo a varios órganos dentro de una misma cadena de actuación. Conforme al artículo 58 de la Ley sobre la Promoción de la Unidad y el Progreso Étnicos, los departamentos competentes de los gobiernos populares de nivel de condado o superior determinan la infracción y ordenan su corrección, y los órganos de seguridad pública imponen las sanciones de administración del orden público. Conforme al artículo 61, los departamentos de ciberespacio, telecomunicaciones, seguridad pública, seguridad del Estado, prensa y publicaciones, radio y televisión, entre otros, pueden ordenar a los operadores de red que cumplan sus deberes de gestión y sancionarlos conforme a la ley si no corrigen o si el caso es grave, lo que convierte a las plataformas en el eslabón ejecutor de la visibilidad y la permanencia de los contenidos dentro del país. Conforme al artículo 62, las actividades de división étnica y su incitación o financiación se tramitan por el procedimiento penal. Conforme al artículo 4 del Decreto del Consejo de Estado n.º 841, los departamentos competentes del Consejo de Estado, las misiones diplomáticas en el exterior y los gobiernos populares provinciales se reparten la verificación y la decisión, y los órganos de administración de inmigración se encargan de ejecutarla; el artículo 3 añade que los motivos alegados al solicitar la salida o la entrada deben ser veraces y lícitos, y que los órganos de administración de inmigración pueden interrogar sobre las circunstancias y exigir la presentación de documentación.
Los casos ya documentados muestran cómo funcionaba esta cadena antes de quedar escrita. A Luo Daiqing se le persiguió por los tuits publicados en Estados Unidos; los órganos que instruyeron el caso fueron los de seguridad pública de Wuhan y el Tribunal Popular del Distrito de Wuchang, y la sentencia fue retirada después del sitio oficial de documentos judiciales, con lo que el público no puede consultar los motivos de la determinación. El estudiante de Sídney desapareció tras regresar al país, y hasta hoy no se han hecho públicos la fecha, el lugar ni el órgano que lo detuvo; sus familiares solo han podido conocer el resultado del proceso a través del relato de un representante en Australia, sin obtener la sentencia. A Zhang Yadi se la llevaron los órganos de seguridad del Estado de Changsha en Yunnan, en una actuación entre provincias, y la trasladaron bajo custodia a Changsha, donde permanece sin acceso de sus familiares ni del exterior. Los tres casos coinciden en lo siguiente: la determinación y la actuación las dirigen órganos administrativos y de seguridad, los registros no son públicos o se retiran después, y ni los afectados ni sus familias disponen de vías para consultar los fundamentos ni de una revisión independiente. Las dos normas de 2026 no han modificado esta estructura, sino que le han dado fundamento escrito.
Análisis de derechos humanos y Estado de derecho
El artículo 63 de la Ley sobre la Promoción de la Unidad y el Progreso Étnicos extiende expresamente el ámbito de la responsabilidad a las organizaciones y personas situadas fuera del territorio, pero no define el elemento de conducta ni regula el procedimiento de determinación. El artículo 58 entrega la primera determinación a los departamentos competentes de los gobiernos populares de nivel de condado o superior, de modo que una protesta lícita en el país de residencia puede ser calificada de ilícita por un órgano administrativo local. El artículo 4, párrafo segundo, del Decreto del Consejo de Estado n.º 841 da continuidad a esa determinación: previa verificación por las misiones diplomáticas en el exterior u otros órganos, el gobierno popular provincial del domicilio en China puede prohibir la salida durante un período de entre seis meses y tres años contados desde la fecha de regreso, sin juicio y sin condena, con el efecto de retener en el país al retornado hasta tres años. Estos registros muestran en conjunto que la expansión se ha producido en la vía administrativa, no sujeta a los artículos 7 y 8 del Código Penal, y que emplear expresiones no definidas como elemento de la responsabilidad obliga por sí solo a quienes se expresan en el extranjero a callar por anticipado. El Comité Permanente de la Asamblea Popular Nacional y el Consejo de Estado deben hacer públicos los criterios y procedimientos de ambas determinaciones, publicar el alcance de las funciones de verificación de las misiones en el exterior, dejar de restringir la salida por expresiones pacíficas realizadas en el extranjero e incorporar esas decisiones a una vía sometida a control judicial independiente.
Relación con el examen de protección
El artículo 4, párrafo segundo, del Decreto del Consejo de Estado 841 inscribe la verificación por las misiones diplomáticas en el exterior u otros órganos como trámite previo a la prohibición de salida, con lo que la averiguación de las expresiones vertidas en el extranjero pasa a ser un procedimiento ordinario y no una medida caso por caso. Entre las vías de exposición identificables están las cuentas con nombre real y las publicaciones conservadas durante años, las imágenes de concentraciones públicas, las firmas de peticiones, la pertenencia a organizaciones y los registros de contacto generados al tramitar documentos en embajadas y consulados: a Luo Daiqing se le persiguió por contenidos publicados más de un año antes de su regreso, y a Zhang Yadi se la llevaron entre provincias pese al seudónimo. El domicilio de los familiares en el país es el «domicilio en China» de ese párrafo, base sobre la que el gobierno popular provincial adquiere competencia; en los tres casos documentados ninguna familia ha podido obtener la sentencia. El artículo 6 permite además no comunicar la decisión al interesado cuando pueda verse afectada la seguridad del Estado: quien tenga prohibida la salida puede descubrirlo solo cuando el control fronterizo se lo impida, sin conocer los motivos ni las vías de recurso. A quienes ya poseen nacionalidad extranjera la persecución penal les queda limitada por el umbral del artículo 8 del Código Penal, pero las listas de contramedidas y la denegación de entrada del artículo 5 no conocen ese límite. La exigencia de responsabilidad debe dirigirse a los órganos y las personas concretos que adoptan la determinación y la decisión, y no a las comunidades chinas en el extranjero en su conjunto.
Fuentes y niveles de prueba
- Documento público institucional · Texto íntegro de la Ley de la República Popular China sobre la Promoción de la Unidad y el Progreso Étnicos
- Documento público institucional · Texto íntegro de las Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada
- Documento público institucional · Reproducción del Ministerio de Comercio: Decreto del Consejo de Estado n.º 841, Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada
- Documento público institucional · Administración Nacional de Inmigración: responsables del Ministerio de Justicia, el Ministerio de Seguridad Pública y la Administración Nacional de Inmigración responden a preguntas de la prensa sobre las Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada
- Documento público institucional · Ley de Administración de Salida y Entrada de la República Popular China
- Documento público institucional · Administración Nacional de Inmigración: interpretación por expertos de las Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada
- Documento de las Naciones Unidas · Comité de Derechos Humanos de las Naciones Unidas, Observación general n.º 27: Libertad de circulación (artículo 12 del Pacto Internacional de Derechos Civiles y Políticos)
- Medio estatal · Agencia Xinhua: las Disposiciones del Consejo de Estado sobre la Administración de Salida y Entrada entran en vigor el 15 de septiembre
- Medio independiente · Radio Free Asia (en mandarín): un estudiante publica tuits en Estados Unidos y a su regreso es condenado por provocar peleas y causar disturbios
- Medio independiente · Initium Media: un estudiante chino habría sido condenado tras regresar al país por participar en protestas en Australia
- Organización de derechos humanos · Human Rights Watch: China: liberen a la estudiante que defendió los derechos de los tibetanos
Überblick über Ereignis oder Thema
China hat im Jahr 2026 nacheinander zwei Rechtsakte in Kraft gesetzt, die zusammengenommen die rechtliche Lage jener Personen verändern, die im Ausland öffentlich Kritik an der chinesischen Regierung geübt haben und nach China zurückkehren. Das Gesetz der Volksrepublik China zur Förderung der ethnischen Einheit und des Fortschritts wurde am 12. März 2026 von der 4. Tagung des 14. Nationalen Volkskongresses verabschiedet (Präsidialerlass Nr. 71), trat am 1. Juli in Kraft und umfasst 65 Artikel. Sein Artikel 63 bestimmt: „Organisationen und Einzelpersonen außerhalb des Hoheitsgebiets der Volksrepublik China, die gegen die Volksrepublik China gerichtete Handlungen begehen, welche die ethnische Einheit und den Fortschritt untergraben oder ethnische Spaltung herbeiführen, werden nach dem Gesetz zur Verantwortung gezogen.“ Dies ist die einzige Bestimmung des gesamten Gesetzes, in der der Ausdruck „außerhalb des Hoheitsgebiets“ überhaupt vorkommt; sie beschränkt sich auf keine Staatsangehörigkeit, sie definiert nicht, welche Handlungen ein Untergraben der ethnischen Einheit und des Fortschritts darstellen, und sie legt nicht fest, welche Behörde in welchem Verfahren darüber entscheidet. Die Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise (Staatsratserlass 841) wurden am 22. Juli 2026 verkündet, traten am 15. September 2026 in Kraft und umfassen 19 Artikel. Ihr Artikel 4 Absatz 2 sieht vor, dass gegenüber chinesischen Staatsbürgern, die „im Ausland rechtswidrige oder strafbare Tätigkeiten ausüben und dadurch die nationale Sicherheit und die Interessen des Staates gefährden“, die zuständigen Fachbehörden des Staatsrates oder – nach Überprüfung unter anderem durch diplomatische Auslandsvertretungen – die Volksregierung auf Provinzebene am inländischen Wohnsitz entscheiden können, dass ihnen ab dem Tag der Rückkehr für sechs Monate bis drei Jahre die Ausreise untersagt wird. Die erklärungsbedürftigste Lücke dieses Dossiers besteht darin, wie ein im Aufenthaltsstaat rechtlich geschützter friedlicher Protest oder ein öffentlicher Kommentar über eine undefinierte behördliche Feststellung in ein nach der Rückkehr von einer Verwaltungsbehörde verhängtes Ausreiseverbot umschlägt, das kein Gerichtsverfahren und keine Verurteilung voraussetzt.
Unmittelbar von dieser Kombination betroffen sind Uiguren, Tibeter, Mongolen und Hongkonger, die sich im Ausland öffentlich zu Themen mit Bezug zu Xinjiang, Tibet, der Mongolei oder Hongkong äußern, ferner Studierende und Neuzugewanderte, die an der Weißes-Papier-Bewegung und anderen Protestversammlungen teilgenommen haben, sowie Personen, die bereits eine ausländische Staatsangehörigkeit besitzen, aber weiterhin Kontakt zu Angehörigen im Inland halten. Genau festzuhalten ist, dass eine Verfolgung nach der Rückkehr wegen Äußerungen im Ausland bereits vor diesen beiden Rechtsakten stattfand. Der Student Luo Daiqing veröffentlichte 2018 in den USA auf Twitter Bilder und Texte, die den Führer der Kommunistischen Partei Chinas verspotteten; bei einem Familienbesuch in Wuhan in den Sommerferien 2019 wurde er festgenommen und am 5. November desselben Jahres vom Volksgericht des Bezirks Wuchang wegen Streitsuche und Provokation von Unruhe zu sechs Monaten Haft verurteilt. Ein Student, der in Sydney an einer Solidaritätsaktion für die Weißes-Papier-Bewegung und an zwei friedlichen Kundgebungen zur Unterstützung ethnischer Minderheiten in China teilgenommen hatte, gilt seit seiner Rückkehr im Dezember 2024 als verschwunden; laut Angaben eines Familienvertreters in Australien wurde er wegen Spaltung des Staates zu sechs Jahren Haft verurteilt, und die Familie hat bis heute keine Urteilsausfertigung erhalten. Die Veränderung durch diese beiden Rechtsakte liegt daher nicht darin, dass eine bislang unbekannte Verfolgungsmöglichkeit geschaffen worden wäre, sondern darin, dass eine bisher auf die Anwendung des Strafgesetzes im Einzelfall gestützte Praxis nun als ausdrückliche Rechtsgrundlage niedergeschrieben ist, dass die Auslöseschwelle auf die zuständigen Abteilungen der Volksregierungen auf Kreisebene und darüber verlagert wird und dass neben dem strafrechtlichen Weg ein zweiter Weg der Ausreisebeschränkung entsteht, der keine Verurteilung erfordert und von einer Verwaltungsbehörde einseitig beschritten wird.
Detaillierte Chronologie und Entwicklungen
- 2013-07-01: Das Gesetz der Volksrepublik China über die Verwaltung der Aus- und Einreise trat in Kraft. Artikel 12 zählt sechs Fallgruppen auf, in denen chinesischen Staatsbürgern die Ausreise verwehrt wird; Ziffer 5 erfasst Personen, die „möglicherweise die nationale Sicherheit und die Interessen des Staates gefährden und denen die zuständige Fachbehörde des Staatsrates die Ausreise untersagt“. Diese Auffangklausel war weder an Handlungen im Ausland geknüpft noch mit einer Frist versehen.
- 2019-11-05: Das Volksgericht des Bezirks Wuchang in Wuhan verurteilte den Studenten Luo Daiqing wegen Streitsuche und Provokation von Unruhe zu sechs Monaten Haft; verfolgt wurden Bilder und Texte, die er 2018 während seines Studiums in den USA auf Twitter veröffentlicht hatte. Die Urteilsausfertigung wurde später vom offiziellen Portal für Gerichtsentscheidungen entfernt.
- 2025-01: Ein Student, der in Sydney an einer Solidaritätsaktion für die Weißes-Papier-Bewegung und an zwei friedlichen Kundgebungen zur Unterstützung ethnischer Minderheiten in China teilgenommen hatte, gilt seit seiner Rückkehr im Dezember 2024 als verschwunden. Laut Angaben eines Familienvertreters in Australien verurteilte ihn ein chinesisches Gericht wegen Spaltung des Staates zu sechs Jahren Haft; die Familie hat bis heute keine Urteilsausfertigung erhalten, und Datum, Ort sowie die zuständige Behörde der Festnahme wurden nie öffentlich gemacht.
- 2025-07-31: Beamte des Staatssicherheitsorgans der Stadt Changsha nahmen die 22-jährige Studentin Zhang Yadi in Shangri-La in Yunnan fest und brachten sie nach Changsha zurück; Auslöser waren Artikel, die sie in Frankreich unter einem Pseudonym als Kritik an der Tibetpolitik verfasst hatte. Sie wird wegen des Verdachts der Anstiftung zur Spaltung des Staates in Haft gehalten und ist bis heute nicht vor Gericht gestellt worden.
- 2026-03-12: Die 4. Tagung des 14. Nationalen Volkskongresses verabschiedete das Gesetz der Volksrepublik China zur Förderung der ethnischen Einheit und des Fortschritts, verkündet durch Präsidialerlass Nr. 71; es umfasst 65 Artikel und eine Präambel. Artikel 63 dehnt den Umfang der Verantwortlichkeit für das Untergraben der ethnischen Einheit und des Fortschritts sowie das Herbeiführen ethnischer Spaltung erstmals ausdrücklich auf Organisationen und Einzelpersonen außerhalb des Hoheitsgebiets der Volksrepublik China aus.
- 2026-07-01: Das Gesetz trat in Kraft. Artikel 58 bestimmt, dass Handlungen, die die ethnische Einheit und den Fortschritt untergraben, von den zuständigen Abteilungen der Volksregierungen auf Kreisebene und darüber zur Berichtigung angewiesen und nach dem Gesetz geahndet werden; stellen sie einen Verstoß gegen die öffentliche Sicherheitsverwaltung dar, verhängen die Organe der öffentlichen Sicherheit Ordnungsstrafen, und stellen sie eine Straftat dar, wird strafrechtliche Verantwortung verfolgt. Artikel 61 verpflichtet die Behörden für Cyberspace-Verwaltung, Telekommunikation, öffentliche Sicherheit und Staatssicherheit, Netzbetreiber, die ihre Verwaltungspflichten nicht erfüllt haben, zur Berichtigung anzuweisen. Artikel 62 bestimmt, dass ethnische Spaltungsaktivitäten sowie die Anstiftung dazu oder deren Finanzierung strafrechtlich verfolgt werden, soweit sie eine Straftat darstellen.
- 2026-07-22: Mit Staatsratserlass 841 wurden die Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise verkündet. Artikel 4 Absatz 2 nennt erstmals ausdrücklich „im Ausland ausgeübte rechtswidrige oder strafbare Tätigkeiten, die die nationale Sicherheit und die Interessen des Staates gefährden“ als Auslöser für ein Ausreiseverbot und bestimmt, dass diese Entscheidung nach Überprüfung unter anderem durch diplomatische Auslandsvertretungen von der Volksregierung auf Provinzebene am inländischen Wohnsitz der betroffenen Person getroffen werden kann, mit einer Dauer von sechs Monaten bis drei Jahren ab dem Tag der Rückkehr.
- 2026-07-31: Die Nachrichtenagentur Xinhua meldete öffentlich, dass die Bestimmungen am 15. September in Kraft treten würden; am selben Tag beantworteten Verantwortliche des Justizministeriums, des Ministeriums für Öffentliche Sicherheit und der Nationalen Einwanderungsbehörde Fragen der Presse zu den Bestimmungen. Der Presseantwort zufolge hat die Behörde, die ein Ausreiseverbot verhängt, der betroffenen Person die Tatsachen, die Gründe, die Rechtsgrundlage und die Rechtsbehelfe nach dem Gesetz schriftlich mitzuteilen; unerwähnt blieb jedoch, dass Artikel 6 zugleich bestimmt, dass „in Fällen, in denen möglicherweise die nationale Sicherheit, die Ermittlung in Strafsachen und Ähnliches beeinträchtigt werden, von einer Mitteilung an die betroffene Person abgesehen werden kann“. Ebenso wenig wurde ausgeführt, nach welchem Maßstab festgestellt wird, welche Handlungen die nationale Sicherheit und die Interessen des Staates gefährden.
- 2026-09-15: Die Bestimmungen traten in Kraft. Der zugleich wirksam gewordene Artikel 5 sieht vor, dass Ausländern, die auf eine Gegenmaßnahmenliste, die Liste unzuverlässiger Einheiten oder eine Liste bösartiger Einheiten gesetzt wurden oder gegen die Gegenmaßnahmen und Beschränkungen ergriffen wurden, von den Einwanderungsverwaltungsbehörden und den Visabehörden nach ihren jeweiligen Zuständigkeiten keine Dokumente ausgestellt oder die Einreise verweigert wird. Artikel 8 bestimmt, dass ausländische Unternehmen und Einrichtungen im Inland Chinas keine Vermittlungsdienste für die Aus- und Einreise erbringen dürfen.
Wesentliche Belege und Informationskontrolle
Die primären Belege dieses Dossiers sind die öffentlich zugänglichen Texte der beiden Rechtsakte selbst, und ihre Beweisfunktion unterscheidet sich von der von Einzelfallmaterialien: Die Vorschriften belegen, welche Befugnisse der Staat sich selbst einräumt, nicht aber, wie diese Befugnisse bereits ausgeübt worden sind. Ein Vergleich Artikel für Artikel lässt bestimmen, worin der Zuwachs liegt. Artikel 12 Ziffer 5 des seit 2013 geltenden Gesetzes über die Verwaltung der Aus- und Einreise enthielt bereits die Auffangklausel der möglichen Gefährdung der nationalen Sicherheit und der Interessen des Staates; die Auslösung war jedoch auf die zuständigen Fachbehörden des Staatsrates beschränkt, sie war nicht an Handlungen im Ausland geknüpft und sah keine Frist vor. Der Staatsratserlass 841 von 2026 nimmt darauf aufbauend drei überprüfbare Erweiterungen vor: Er schreibt „im Ausland ausgeübte rechtswidrige oder strafbare Tätigkeiten“ als ausdrücklich benannten Auslöser fest, bestimmt „diplomatische Auslandsvertretungen“ als überprüfende Stelle und erweitert die Entscheidungsbefugnis auf die Volksregierung auf Provinzebene am inländischen Wohnsitz der betroffenen Person; zugleich legt er eine feste Dauer von sechs Monaten bis drei Jahren fest, gerechnet ab dem Tag der Rückkehr. Die Ausweitung durch die neuen Bestimmungen besteht daher nicht darin, dass die Befugnis zum Ausreiseverbot neu geschaffen würde, sondern darin, dass die Kosten ihrer Auslösung gesenkt werden, die auslösungsberechtigten Stellen vermehrt werden und die Wege zur Nachprüfung von Handlungen im Ausland in eine Verwaltungsverordnung geschrieben werden.
Der Textvergleich zeigt außerdem, dass der strafrechtliche und der verwaltungsrechtliche Weg unterschiedlichen Bindungen unterliegen, und diese Unterscheidung bestimmt die tatsächliche Verteilung des Risikos. Artikel 7 des Strafgesetzes bestimmt, dass dieses Gesetz auf chinesische Staatsbürger anwendbar ist, die außerhalb des Hoheitsgebiets die in ihm bezeichneten Straftaten begehen; bei einer Höchststrafe von nicht mehr als drei Jahren kann von einer Verfolgung abgesehen werden. Artikel 8 bestimmt, dass es auf Ausländer, die außerhalb des Hoheitsgebiets Straftaten gegen den chinesischen Staat oder gegen chinesische Staatsbürger begehen, nur dann anwendbar ist, wenn es dafür eine Mindeststrafe von drei Jahren oder mehr vorsieht, und dass es nicht gilt, wenn die Tat nach dem Recht des Tatorts nicht strafbar ist. Der gesetzliche Strafrahmen für die Anstiftung zur Spaltung des Staates beginnt bei Gewahrsamsstrafe, Überwachung oder Aberkennung politischer Rechte und erreicht die von Artikel 8 geforderte Schwelle nicht; Personen mit ausschließlich ausländischer Staatsangehörigkeit können daher über diese Vorschrift kaum strafrechtlich verfolgt werden. Demgegenüber sind das Ausreiseverbot nach Artikel 4, die Einreiseverweigerung nach Artikel 5 und die Maßnahmen der Gegenmaßnahmenlisten des Staatsratserlasses 841 sämtlich Verwaltungsentscheidungen; sie unterliegen nicht den Schranken der Artikel 7 und 8 des Strafgesetzes, verlangen keine gleichartige Strafbarkeit nach dem Recht des Tatorts und setzen keine gerichtliche Verurteilung voraus. Für Personen, die bereits eine ausländische Staatsangehörigkeit angenommen haben, bedeutet die Einreiseverweigerung auf dem verwaltungsrechtlichen Weg, dass Rückreisen zum Besuch von Angehörigen, zu Trauerfeiern oder zur Pflege betagter Eltern auf unbestimmte Zeit unterbunden werden können, wobei die Feststellung, auf der diese Sperre beruht, kein Gericht durchlaufen muss. Genau diesen ungebundenen Zustand des verwaltungsrechtlichen Weges soll Artikel 12 des Internationalen Paktes über bürgerliche und politische Rechte verhindern: Die Allgemeine Bemerkung Nr. 27 des Menschenrechtsausschusses stellt klar, dass Absatz 4 dieses Artikels, der das Recht auf Einreise in das eigene Land betrifft, den Schrankenbestimmungen des Absatzes 3 nicht unterliegt, und dass jede Beschränkung der Ausreisefreiheit notwendig und verhältnismäßig sein muss und das Recht nicht seines eigentlichen Gehalts berauben darf. China hat den Pakt am 5. Oktober 1998 unterzeichnet, ihn bis heute jedoch nicht ratifiziert. Festhalten lässt sich: Gesetzlich gebunden ist der strafrechtliche Weg, während die Ausweitung von 2026 auf dem am wenigsten gebundenen verwaltungsrechtlichen Weg stattfindet.
Die von den beiden Rechtsakten hinterlassenen Lücken lassen sich ebenso überprüfen. Artikel 63 des Gesetzes zur Förderung der ethnischen Einheit und des Fortschritts macht das Untergraben der ethnischen Einheit und des Fortschritts sowie das Herbeiführen ethnischer Spaltung zum Tatbestandsmerkmal, doch definiert das Gesetz diese beiden Ausdrücke an keiner Stelle, regelt kein Feststellungsverfahren und legt nicht fest, wie Handlungen im Ausland an die inländische Zuständigkeit anknüpfen. Artikel 58 überträgt die erste Feststellungsbefugnis den zuständigen Abteilungen der Volksregierungen auf Kreisebene und darüber, also Verwaltungsorganen und nicht Justizorganen. Auch die in Artikel 4 Absatz 2 des Staatsratserlasses 841 genannten „rechtswidrigen oder strafbaren Tätigkeiten“ werden nicht bestimmt, und weder die von der Nationalen Einwanderungsbehörde veröffentlichte Presseantwort noch der Expertenkommentar ergänzen einen Feststellungsmaßstab. Bis zum Aktualisierungsdatum dieser Seite gibt es zu keinem der beiden Rechtsakte öffentlich zugängliche Durchführungsbestimmungen, Feststellungsleitlinien oder eine Sammlung von Anwendungsfällen; von außen lässt sich daher nicht nachprüfen, welche konkreten Äußerungen oder Versammlungen davon erfasst werden.
Die beobachtbare Tatsache lautet: Artikel 4 Absatz 2 macht die „Überprüfung unter anderem durch diplomatische Auslandsvertretungen“ zur vorgelagerten Stufe des von der Volksregierung auf Provinzebene verhängten Ausreiseverbots, während Artikel 6 neben der Pflicht zur schriftlichen Mitteilung zugleich bestimmt, dass „in Fällen, in denen möglicherweise die nationale Sicherheit, die Ermittlung in Strafsachen und Ähnliches beeinträchtigt werden, von einer Mitteilung an die betroffene Person abgesehen werden kann“. Chinesische Gemeinschaften im Ausland, exilierte Menschenrechtsgruppen und Rechtsforscher fragen daraufhin kritisch, auf welche Weise Botschaften und Konsulate öffentliche Äußerungen chinesischer Staatsbürger im Ausland sammeln und überprüfen und ob die überprüften Personen von diesem Überprüfungsmaterial Kenntnis erhalten, es einsehen oder ihm entgegentreten können. Die offizielle Antwort reicht nur bis zum Ende des Verfahrens: Die Presseantwort wiederholte die Mitteilungspflicht, erwähnte diese Ausnahmeklausel jedoch nicht. Die Lücke lässt sich Artikel für Artikel überprüfen: Das Verbot nach Artikel 4 Absatz 2 wird gerade mit der Gefährdung der nationalen Sicherheit und der Interessen des Staates begründet, weshalb die davon erfassten Personen als ganze Gruppe unter die Ausnahme des Artikels 6 fallen, über Tatsachen, Gründe, Rechtsgrundlage und Rechtsbehelfe überhaupt nicht unterrichtet werden können und erst bei der Grenzkontrolle von dem Verbot erfahren. Die offizielle Seite erklärt weder, wie der Überprüfungsschritt abläuft, noch legt sie den Zuständigkeitsbereich der an der Feststellung beteiligten Auslandsvertretungen und die Maßstäbe für das Material offen, und sie sagt auch nicht, in welchen Fällen diese Ausnahmeklausel angewandt wird. Die Überprüfungsvermerke der Botschaften und Konsulate, die Feststellungsgrundlagen, der Zustandekommensprozess der Entscheidung auf Provinzebene und die Maßstäbe für die Anwendung der Ausnahmeklausel sollten der betroffenen Person und ihren Rechtsanwälten offengelegt und einer unabhängigen Kontrolle unterworfen werden.
Druck auf Rechtsverteidigung und staatliche Eingriffe
Diese beiden Rechtsakte schalten mehrere Behörden in dieselbe Handlungskette parallel ein. Nach Artikel 58 des Gesetzes zur Förderung der ethnischen Einheit und des Fortschritts sind die zuständigen Abteilungen der Volksregierungen auf Kreisebene und darüber für die Feststellung und die Anweisung zur Berichtigung zuständig, die Organe der öffentlichen Sicherheit für Ordnungsstrafen. Nach Artikel 61 können die Behörden für Cyberspace-Verwaltung, Telekommunikation, öffentliche Sicherheit, Staatssicherheit, Presse und Verlagswesen sowie Rundfunk und Fernsehen Netzbetreiber zur Erfüllung ihrer Verwaltungspflichten anweisen und bei ausbleibender Berichtigung oder schwerwiegenden Umständen nach dem Gesetz ahnden, wodurch die Plattformen zum Vollzugsglied für Sichtbarkeit und Verbleib von Inhalten im Inland werden. Nach Artikel 62 werden ethnische Spaltungsaktivitäten sowie die Anstiftung dazu oder deren Finanzierung im Strafverfahren behandelt. Nach Artikel 4 des Staatsratserlasses 841 teilen sich die zuständigen Fachbehörden des Staatsrates, die diplomatischen Auslandsvertretungen und die Volksregierungen auf Provinzebene die Überprüfung und die Entscheidung, während die Einwanderungsverwaltungsbehörden für den Vollzug zuständig sind; Artikel 3 bestimmt zudem, dass die Gründe für einen Aus- oder Einreiseantrag wahrheitsgemäß und rechtmäßig sein müssen und dass die Einwanderungsverwaltungsbehörden Sachverhalte erfragen und die Vorlage von Unterlagen verlangen können.
Die dokumentierten Einzelfälle zeigen, wie diese Kette bereits vor ihrer Verschriftlichung funktionierte. Bei Luo Daiqing wurden Tweets verfolgt, die er in den USA veröffentlicht hatte; zuständig waren die Organe der öffentlichen Sicherheit der Stadt Wuhan und das Volksgericht des Bezirks Wuchang, und die Urteilsausfertigung wurde später vom Portal für Gerichtsentscheidungen entfernt, sodass die Öffentlichkeit die Feststellungsgründe nicht einsehen kann. Der Student aus Sydney gilt seit seiner Rückkehr als verschwunden; Datum, Ort und die zuständige Behörde seiner Festnahme sind bis heute nicht öffentlich, und die Familie konnte das Urteilsergebnis nur über einen Vertreter in Australien erfahren, ohne die Urteilsausfertigung zu erhalten. Zhang Yadi wurde vom Staatssicherheitsorgan der Stadt Changsha provinzübergreifend in Yunnan abgeholt, nach Changsha zurückgebracht und dort in Haft gehalten, ohne dass Familie und Öffentlichkeit Kontakt zu ihr aufnehmen können. Allen drei Fällen ist gemeinsam: Feststellung und Sanktion werden von Verwaltungs- und Sicherheitsbehörden bestimmt, die Aufzeichnungen sind nicht öffentlich oder werden nachträglich entfernt, und den Betroffenen und ihren Familien fehlen Wege, die Grundlagen einzusehen und eine unabhängige Nachprüfung zu erreichen. Die beiden Rechtsakte von 2026 haben diese Struktur nicht verändert, sondern ihr eine geschriebene Grundlage gegeben.
Analyse von Menschenrechten und Rechtsstaatlichkeit
Artikel 63 des Gesetzes zur Förderung der ethnischen Einheit und des Fortschritts dehnt den Umfang der Verantwortlichkeit ausdrücklich auf Organisationen und Einzelpersonen außerhalb des Hoheitsgebiets aus, definiert aber die Tatbestandsmerkmale nicht und regelt auch kein Feststellungsverfahren. Artikel 58 überträgt die erste Feststellungsbefugnis den zuständigen Abteilungen der Volksregierungen auf Kreisebene und darüber; ein im Aufenthaltsstaat rechtmäßiger Protest kann deshalb von einer lokalen Verwaltungsbehörde als rechtswidrig eingestuft werden. Artikel 4 Absatz 2 des Staatsratserlasses 841 knüpft an diese Feststellung an: Nach Überprüfung unter anderem durch diplomatische Auslandsvertretungen kann die Volksregierung auf Provinzebene am inländischen Wohnsitz entscheiden, dass die Ausreise ab dem Tag der Rückkehr für sechs Monate bis drei Jahre untersagt wird – ohne Gerichtsverfahren, ohne Verurteilung, mit der Wirkung, dass Rückkehrende bis zu drei Jahre im Land festgehalten werden. Diese Aufzeichnungen belegen zusammen, dass die Ausweitung auf dem verwaltungsrechtlichen Weg stattfindet, der nicht an die Artikel 7 und 8 des Strafgesetzes gebunden ist; undefinierte Formulierungen als Tatbestandsmerkmale zwingen Menschen, die sich im Ausland äußern, schon im Voraus zum Schweigen. Der Ständige Ausschuss des Nationalen Volkskongresses und der Staatsrat sollten die Maßstäbe und Verfahren beider Feststellungen offenlegen, den Zuständigkeitsbereich der Überprüfung durch die Auslandsvertretungen veröffentlichen, Ausreisebeschränkungen wegen friedlicher Äußerungen im Ausland beenden und die betreffenden Entscheidungen einem unabhängig gerichtlich überprüfbaren Weg zuführen.
Bezug zur Schutzprüfung
Artikel 4 Absatz 2 des Staatsratserlasses 841 macht die „Überprüfung unter anderem durch diplomatische Auslandsvertretungen“ zur vorgelagerten Stufe des Ausreiseverbots, wodurch die Nachprüfung von Äußerungen im Ausland zum Regelverfahren und nicht zur Maßnahme im Einzelfall wird. Zu den erkennbaren Expositionspfaden gehören Konten unter Klarnamen und langfristig gespeicherte Beiträge, Aufnahmen öffentlicher Versammlungen, Unterschriftenaktionen und Mitgliedschaften in Organisationen sowie Kontaktvermerke aus der Bearbeitung von Dokumenten in Botschaften und Konsulaten; Luo Daiqing wurde für Inhalte verfolgt, die er mehr als ein Jahr vor seiner Rückkehr veröffentlicht hatte, und Zhang Yadi wurde trotz Pseudonyms provinzübergreifend abgeholt. Der Wohnort inländischer Angehöriger ist der in dieser Vorschrift genannte inländische Wohnsitz, aus dem die Volksregierung auf Provinzebene ihre Zuständigkeit ableitet, und in allen drei dokumentierten Fällen konnten die Familien keine Urteilsausfertigung erhalten. Artikel 6 erlaubt zudem, die betroffene Person nicht zu unterrichten, wenn die nationale Sicherheit beeinträchtigt werden könnte; wer mit einem Ausreiseverbot belegt ist, erfährt davon möglicherweise erst bei der Grenzkontrolle, ohne Gründe und Rechtsbehelfe zu erhalten. Für Personen mit ausländischer Staatsangehörigkeit ist die Strafverfolgung durch die Schwelle des Artikels 8 des Strafgesetzes begrenzt, nicht aber die Gegenmaßnahmenlisten und die Einreiseverweigerung nach Artikel 5. Die Verantwortung ist den konkreten Behörden und Personen zuzurechnen, die die Feststellung und die Entscheidung treffen, und nicht der chinesischen Gemeinschaft im Ausland als Ganzes.
Quellen und Beweisstufen
- Öffentliches Institutionsdokument · Gesetz der Volksrepublik China zur Förderung der ethnischen Einheit und des Fortschritts (Volltext)
- Öffentliches Institutionsdokument · Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise (Volltext)
- Öffentliches Institutionsdokument · Handelsministerium, Nachdruck: Staatsratserlass 841, Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise
- Öffentliches Institutionsdokument · Nationale Einwanderungsbehörde: Verantwortliche des Justizministeriums, des Ministeriums für Öffentliche Sicherheit und der Nationalen Einwanderungsbehörde beantworten Fragen der Presse zu den Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise
- Öffentliches Institutionsdokument · Gesetz der Volksrepublik China über die Verwaltung der Aus- und Einreise
- Öffentliches Institutionsdokument · Nationale Einwanderungsbehörde: Expertenkommentar zu den Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise
- Dokument der Vereinten Nationen · UN-Menschenrechtsausschuss, Allgemeine Bemerkung Nr. 27: Freizügigkeit (Artikel 12 des Internationalen Pakts über bürgerliche und politische Rechte)
- Staatsmedium · Xinhua: Bestimmungen des Staatsrates über die Verwaltung der Aus- und Einreise treten am 15. September in Kraft
- Bericht eines unabhängigen Mediums · Radio Free Asia (Mandarin): Student veröffentlichte Tweets in den USA und wurde nach der Rückkehr wegen Streitsuche und Provokation von Unruhe verurteilt
- Bericht eines unabhängigen Mediums · Initium Media: Chinesischer Student soll wegen Teilnahme an Protesten in Australien nach der Rückkehr verurteilt worden sein
- Menschenrechtsorganisation · Human Rights Watch: China: Studentin freilassen, die sich für die Rechte der Tibeter einsetzt
Aperçu de l’événement ou du dossier
En 2026, la Chine a mis en application successivement deux textes qui, combinés, modifient la situation juridique des personnes ayant publiquement critiqué le gouvernement chinois depuis l’étranger lorsqu’elles rentrent au pays. La Loi de la République populaire de Chine sur la promotion de l’unité et du progrès ethniques a été adoptée le 12 mars 2026 par la quatrième session de la XIVe Assemblée populaire nationale (décret présidentiel n° 71) et est entrée en vigueur le 1er juillet 2026 ; elle compte 65 articles. Son article 63 dispose que « les organisations et les personnes situées hors du territoire de la République populaire de Chine qui commettent contre celle-ci des actes portant atteinte à l’unité et au progrès ethniques ou créant une division ethnique voient leur responsabilité juridique engagée conformément à la loi ». C’est le seul article de toute la loi où figurent les mots « hors du territoire » ; il ne limite pas la nationalité, ne définit pas quels actes constituent une « atteinte à l’unité et au progrès ethniques », et n’indique pas quel organe procède à cette qualification ni selon quelle procédure. Le Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire (décret du Conseil des affaires de l’État n° 841) a été publié le 22 juillet 2026 et est entré en vigueur le 15 septembre 2026 ; il compte 19 articles. Son article 4, alinéa 2, prévoit qu’un citoyen chinois « qui se livre à l’étranger à des activités illégales ou criminelles portant atteinte à la sécurité et aux intérêts de l’État » peut se voir interdire de quitter le territoire pendant une durée de six mois à trois ans à compter de la date de son retour, sur décision des services compétents du Conseil des affaires de l’État ou, après vérification notamment par les missions diplomatiques à l’étranger, du gouvernement populaire provincial du lieu de son domicile en Chine. L’écart qui appelle le plus d’explications dans ce dossier est le suivant : comment une manifestation pacifique ou un commentaire public protégés par le droit du pays de résidence peuvent-ils, par une qualification administrative non définie, se transformer après le retour en une interdiction de sortie prononcée par une autorité administrative, sans procès ni condamnation par un tribunal.
Sont directement touchés par cette combinaison les Ouïghours, les Tibétains, les Mongols et les Hongkongais qui s’expriment publiquement à l’étranger sur les questions du Xinjiang, du Tibet, de la Mongolie et de Hong Kong, les étudiants et nouveaux migrants ayant participé au mouvement des feuilles blanches et à d’autres rassemblements de protestation, ainsi que les personnes ayant acquis une nationalité étrangère mais restant en contact avec des proches en Chine. Il faut le préciser avec exactitude : des poursuites engagées au retour pour des propos tenus à l’étranger existaient déjà avant ces deux textes. L’étudiant Luo Daiqing a publié en 2018, alors qu’il étudiait aux États-Unis, des images et des textes tournant en dérision le dirigeant du Parti communiste chinois sur Twitter ; arrêté durant l’été 2019 alors qu’il était rentré à Wuhan voir sa famille, il a été condamné le 5 novembre de la même année par le tribunal populaire du district de Wuchang à six mois de prison pour provocation de troubles. Un étudiant ayant participé à Sydney à un rassemblement de soutien au mouvement des feuilles blanches et à deux rassemblements pacifiques de solidarité avec les minorités ethniques de Chine a disparu après son retour en Chine en décembre 2024 ; selon un représentant de sa famille en Australie, il aurait été condamné à six ans de prison pour sécession, et la famille n’a toujours pas obtenu le jugement. Le changement apporté par ces deux textes ne tient donc pas à la création d’une possibilité de poursuite jusque-là inexistante, mais au fait d’inscrire dans des dispositions écrites une pratique qui reposait auparavant sur l’application du code pénal au cas par cas, d’abaisser le seuil de déclenchement jusqu’aux services compétents des gouvernements populaires de niveau district et au-dessus, et d’ajouter, en dehors de la voie pénale, une voie nouvelle de restriction de sortie qui n’exige aucune condamnation et procède de la seule décision d’une autorité administrative.
Chronologie détaillée et évolutions
- 2013-07-01 : La Loi de la République populaire de Chine sur l’administration des sorties et entrées du territoire entre en vigueur. Son article 12 énumère six cas dans lesquels un citoyen chinois n’est pas autorisé à quitter le territoire ; le cinquième vise « les personnes susceptibles de porter atteinte à la sécurité et aux intérêts de l’État, dont les services compétents du Conseil des affaires de l’État décident d’interdire la sortie ». Cette clause générale n’est reliée à aucun comportement à l’étranger et ne prévoit aucune durée.
- 2019-11-05 : Le tribunal populaire du district de Wuchang, à Wuhan, condamne l’étudiant Luo Daiqing à six mois de prison pour provocation de troubles ; les faits poursuivis sont des images et des textes publiés sur Twitter en 2018, pendant ses études aux États-Unis. Le jugement a ensuite été retiré du site public des décisions de justice.
- 2025-01 : Un étudiant ayant participé à Sydney à un rassemblement de soutien au mouvement des feuilles blanches et à deux rassemblements pacifiques de solidarité avec les minorités ethniques de Chine disparaît après son retour en Chine en décembre 2024 ; selon un représentant de sa famille en Australie, un tribunal chinois l’a condamné à six ans de prison pour sécession. La famille n’a toujours pas obtenu le jugement, et la date, le lieu de son interpellation ainsi que l’organe chargé de l’affaire n’ont jamais été rendus publics.
- 2025-07-31 : Des agents des organes de la sûreté de l’État de Changsha appréhendent à Shangri-La, dans le Yunnan, l’étudiante Zhang Yadi, âgée de 22 ans, et la ramènent sous escorte à Changsha ; en cause, des articles critiquant la politique de gouvernement du Tibet qu’elle avait rédigés en France sous un pseudonyme. Elle est placée en détention pour incitation présumée à la sécession et n’a toujours pas été jugée.
- 2026-03-12 : La quatrième session de la XIVe Assemblée populaire nationale adopte la Loi de la République populaire de Chine sur la promotion de l’unité et du progrès ethniques, promulguée par le décret présidentiel n° 71 ; le texte compte 65 articles et un préambule. Son article 63 étend pour la première fois expressément le champ de la mise en cause des actes « portant atteinte à l’unité et au progrès ethniques ou créant une division ethnique » aux organisations et aux personnes situées hors du territoire de la République populaire de Chine.
- 2026-07-01 : La loi entre en vigueur. L’article 58 prévoit que les actes portant atteinte à l’unité et au progrès ethniques donnent lieu à une injonction de rectification et à une sanction prononcées conformément à la loi par les services compétents des gouvernements populaires de niveau district et au-dessus, que les actes constitutifs d’une infraction à l’administration de la sécurité publique sont sanctionnés à ce titre par les organes de la sécurité publique et que les actes constitutifs d’une infraction pénale engagent la responsabilité pénale. L’article 61 impose aux administrations du cyberespace, des télécommunications, de la sécurité publique et de la sûreté de l’État d’enjoindre aux opérateurs de réseau qui n’ont pas rempli leurs obligations de gestion de rectifier leur conduite. L’article 62 prévoit que les activités séparatistes ethniques ainsi que leur incitation ou leur financement engagent la responsabilité pénale lorsqu’ils sont constitutifs d’une infraction.
- 2026-07-22 : Le décret n° 841 du Conseil des affaires de l’État promulgue le Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire. Son article 4, alinéa 2, énumère pour la première fois expressément le fait de « se livrer à l’étranger à des activités illégales ou criminelles portant atteinte à la sécurité et aux intérêts de l’État » parmi les cas déclenchant une interdiction de sortie, et prévoit que cette décision peut être prise, après vérification notamment par les missions diplomatiques à l’étranger, par le gouvernement populaire provincial du lieu de domicile de l’intéressé en Chine, pour une durée de six mois à trois ans à compter de la date du retour.
- 2026-07-31 : L’agence Chine nouvelle annonce que le règlement entrera en vigueur le 15 septembre ; le même jour, les responsables du ministère de la Justice, du ministère de la Sécurité publique et de l’Administration nationale de l’immigration répondent aux questions de la presse sur ce texte. Ces réponses précisent que l’organe qui prend une décision d’interdiction de sortie doit notifier par écrit à l’intéressé, conformément à la loi, les faits, les motifs, le fondement juridique et les voies de recours, mais elles ne mentionnent pas que l’article 6 prévoit aussi que, « lorsque cela est susceptible d’affecter la sécurité de l’État, l’enquête pénale ou d’autres situations analogues, l’intéressé peut ne pas en être informé », et elles n’exposent pas non plus les critères permettant de déterminer quels actes constituent une « atteinte à la sécurité et aux intérêts de l’État ».
- 2026-09-15 : Le règlement entre en vigueur. L’article 5, applicable à la même date, prévoit que les étrangers inscrits sur une liste de contre-mesures, sur la liste des entités non fiables ou sur la liste des entités malveillantes, ou faisant l’objet de contre-mesures et de mesures restrictives, se voient refuser la délivrance de documents ou l’entrée sur le territoire par les organes d’administration de l’immigration et les autorités de délivrance des visas, selon leurs attributions respectives. L’article 8 interdit aux entreprises et organismes étrangers de fournir des services d’intermédiation en matière de sortie et d’entrée du territoire sur le territoire chinois.
Éléments de preuve et contrôle de l’information
La preuve de première main de ce dossier est constituée par les textes publics des deux lois eux-mêmes, dont la valeur probante diffère de celle des pièces relatives à des cas individuels : les dispositions établissent quels pouvoirs l’État s’attribue, non la manière dont ces pouvoirs ont été exercés. Une comparaison article par article permet d’établir ce qui a été ajouté. L’article 12, cinquième cas, de la Loi sur l’administration des sorties et entrées du territoire, en vigueur depuis 2013, contenait déjà la clause générale des personnes « susceptibles de porter atteinte à la sécurité et aux intérêts de l’État », mais l’organe habilité à la déclencher se limitait aux services compétents du Conseil des affaires de l’État, la clause n’était reliée à aucun comportement à l’étranger et ne prévoyait aucune durée. Sur cette base, le décret n° 841 du Conseil des affaires de l’État, en 2026, opère trois extensions vérifiables : il inscrit le fait de « se livrer à l’étranger à des activités illégales ou criminelles » comme cas déclencheur expressément énuméré, il désigne les « missions diplomatiques à l’étranger » comme organes de vérification, et il étend le pouvoir de décision au gouvernement populaire provincial du lieu de domicile de l’intéressé en Chine, tout en fixant une durée déterminée de six mois à trois ans courant à compter de la date du retour. L’extension apportée par le nouveau texte ne réside donc pas dans la création du pouvoir d’interdire la sortie, mais dans l’abaissement du coût de son déclenchement, dans la multiplication des organes habilités à le déclencher et dans l’inscription, au niveau réglementaire, du circuit de vérification des comportements à l’étranger.
La comparaison des textes montre aussi que la voie pénale et la voie administrative ne sont pas soumises aux mêmes contraintes, distinction qui détermine la répartition réelle du risque. L’article 7 du code pénal prévoit que celui-ci s’applique aux citoyens chinois qui commettent hors du territoire une infraction qu’il prévoit, les faits dont la peine maximale est de trois ans ou moins pouvant ne pas être poursuivis. L’article 8 prévoit que le code ne s’applique aux étrangers ayant commis hors du territoire une infraction contre l’État chinois ou contre ses ressortissants que si la peine minimale qu’il prévoit est d’au moins trois ans, et sauf si les faits ne sont pas punissables selon la loi du lieu de commission. Le crime d’incitation à la sécession est puni, à son échelon de départ, de détention pénale, de surveillance ou de privation des droits politiques, ce qui n’atteint pas le seuil exigé par l’article 8 ; les personnes de nationalité exclusivement étrangère peuvent donc difficilement être poursuivies pénalement sur ce fondement. À l’inverse, l’interdiction de sortie de l’article 4 du décret n° 841, ainsi que le refus d’entrée et les mesures de liste de contre-mesures de son article 5, sont des décisions administratives : elles échappent aux limites des articles 7 et 8 du code pénal, n’exigent pas que les faits soient également punissables selon la loi du lieu de commission et ne supposent aucune condamnation par un tribunal. Pour les personnes ayant acquis une nationalité étrangère, cela signifie que les retours au pays motivés par une visite à la famille, des funérailles ou la prise en charge de parents âgés peuvent être bloqués pour une durée indéterminée, sans que la décision de blocage ait à passer devant un quelconque tribunal. Cette absence d’encadrement de la voie administrative correspond précisément à la situation que l’article 12 du Pacte international relatif aux droits civils et politiques vise à prévenir : l’Observation générale n° 27 du Comité des droits de l’homme précise que le paragraphe 4 de cet article, relatif au droit d’entrer dans son propre pays, n’est pas soumis aux clauses limitatives du paragraphe 3, et que toute restriction à la liberté de quitter un pays doit satisfaire aux exigences de nécessité et de proportionnalité, sans vider le droit lui-même de sa substance. La Chine a signé ce pacte le 5 octobre 1998 et ne l’a pas ratifié à ce jour. Ce qui peut être établi est le suivant : c’est la voie pénale qui est encadrée par la loi, tandis que l’extension de 2026 s’est produite sur la voie administrative, celle qui l’est le moins.
Les lacunes laissées par les deux textes sont tout aussi vérifiables. L’article 63 de la Loi sur la promotion de l’unité et du progrès ethniques retient comme élément matériel le fait de « porter atteinte à l’unité et au progrès ethniques ou de créer une division ethnique », mais la loi ne définit nulle part ces deux expressions, ne prévoit aucune procédure de qualification et n’indique pas comment les actes commis à l’étranger s’articulent avec la compétence exercée à l’intérieur du pays. L’article 58 confie la première qualification aux services compétents des gouvernements populaires de niveau district et au-dessus, c’est-à-dire à des autorités administratives et non judiciaires. Les « activités illégales ou criminelles » visées à l’article 4, alinéa 2, du décret n° 841 ne sont pas davantage définies, et ni les réponses à la presse publiées par l’Administration nationale de l’immigration ni l’interprétation d’experts qu’elle a diffusée n’apportent de critère de qualification. À la date de mise à jour de cette page, aucun des deux textes n’est accompagné de modalités d’application, de lignes directrices de qualification ou d’un recueil de cas d’application rendus publics, de sorte qu’il est impossible de vérifier de l’extérieur quels propos ou quels rassemblements concrets y seraient inclus.
Le fait observable est le suivant : l’article 4, alinéa 2, inscrit la « vérification notamment par les missions diplomatiques à l’étranger » comme étape préalable à la décision d’interdiction de sortie prise par le gouvernement populaire provincial, tandis que l’article 6, tout en posant l’obligation de notification écrite, prévoit que, « lorsque cela est susceptible d’affecter la sécurité de l’État, l’enquête pénale ou d’autres situations analogues, l’intéressé peut ne pas en être informé ». Les communautés chinoises de l’étranger, les organisations de défense des droits humains en exil et des chercheurs en droit demandent sur cette base selon quelles modalités les ambassades et les consulats recueillent et vérifient les expressions publiques de citoyens chinois à l’étranger, et si la personne visée par cette vérification peut en avoir connaissance, consulter les éléments recueillis ou les contester. La réponse officielle ne porte que sur la fin de la procédure : les réponses à la presse reprennent l’obligation de notification, sans mentionner cette réserve. L’écart est vérifiable disposition par disposition : l’interdiction prévue à l’article 4, alinéa 2, est précisément prononcée au motif d’une « atteinte à la sécurité et aux intérêts de l’État », de sorte que les personnes visées relèvent, en tant que catégorie entière, de l’exception de l’article 6 : elles peuvent n’être informées ni des faits, ni des motifs, ni du fondement juridique, ni des voies de recours, et ne découvrir l’existence de l’interdiction qu’au moment où le contrôle frontalier les arrête. Les autorités n’expliquent pas comment fonctionne l’étape de vérification, ne rendent publics ni l’étendue des attributions des missions à l’étranger participant à la qualification ni les critères applicables aux éléments recueillis, et ne disent pas dans quelles situations cette réserve s’applique. Les traces de vérification des ambassades et consulats, les fondements de la qualification, le déroulement de la décision provinciale et les critères d’application de cette réserve devraient tous être communiqués à l’intéressé et à son avocat et soumis à un contrôle indépendant.
Pression sur la défense des droits et intervention étatique
Ces deux textes placent plusieurs organes en parallèle sur une même chaîne de traitement. Selon l’article 58 de la Loi sur la promotion de l’unité et du progrès ethniques, les services compétents des gouvernements populaires de niveau district et au-dessus assurent la qualification et l’injonction de rectification, et les organes de la sécurité publique prononcent les sanctions relevant de l’administration de la sécurité publique. Selon l’article 61, les administrations du cyberespace, des télécommunications, de la sécurité publique, de la sûreté de l’État, de la presse et de l’édition ainsi que de la radio et de la télévision peuvent enjoindre aux opérateurs de réseau de remplir leurs obligations de gestion, l’absence de rectification ou les cas graves étant sanctionnés conformément à la loi, ce qui fait des plateformes un maillon d’exécution pour la visibilité et la conservation des contenus à l’intérieur du pays. Selon l’article 62, les activités séparatistes ethniques ainsi que leur incitation ou leur financement relèvent de la procédure pénale. Selon l’article 4 du décret n° 841 du Conseil des affaires de l’État, les services compétents du Conseil des affaires de l’État, les missions diplomatiques à l’étranger et les gouvernements populaires provinciaux se répartissent la vérification et la décision, les organes d’administration de l’immigration en assurant l’exécution ; l’article 3 dispose en outre que les motifs invoqués à l’appui d’une demande de sortie ou d’entrée doivent être véridiques et licites, les organes d’administration de l’immigration pouvant poser des questions et exiger la production de pièces.
Les cas déjà documentés montrent comment cette chaîne fonctionnait avant d’être mise par écrit. Ce qui a été reproché à Luo Daiqing, ce sont des messages publiés sur Twitter aux États-Unis ; l’affaire a été traitée par les organes de la sécurité publique de Wuhan et par le tribunal populaire du district de Wuchang, et le jugement a ensuite été retiré du site public des décisions de justice, privant le public de tout accès aux motifs de la qualification. L’étudiant de Sydney a disparu après son retour ; la date et le lieu de son interpellation ainsi que l’organe chargé de l’affaire n’ont toujours pas été rendus publics, et la famille n’a pu connaître l’issue du jugement que par l’intermédiaire d’un représentant en Australie, sans pouvoir obtenir le jugement lui-même. Zhang Yadi a été appréhendée dans une autre province, au Yunnan, par les organes de la sûreté de l’État de Changsha, ramenée sous escorte à Changsha et placée en détention, sans que sa famille ni l’extérieur puissent la joindre. Ces trois affaires ont ceci en commun : la qualification et le traitement sont conduits par des autorités administratives et de sécurité, les pièces ne sont pas rendues publiques ou sont retirées après coup, et les intéressés comme leurs proches n’ont accès ni aux fondements de la décision ni à un réexamen indépendant. Les deux lois de 2026 n’ont pas modifié cette structure : elles lui ont donné un fondement écrit.
Analyse des droits humains et de l’État de droit
L’article 63 de la Loi sur la promotion de l’unité et du progrès ethniques étend expressément la mise en cause aux organisations et aux personnes situées hors du territoire, sans définir l’élément matériel ni la procédure de qualification. L’article 58 confie la première qualification aux services compétents des gouvernements populaires de niveau district et au-dessus : une manifestation licite dans le pays de résidence peut donc être qualifiée d’illégale par une administration locale. L’article 4, alinéa 2, du décret n° 841 du Conseil des affaires de l’État prolonge cette qualification : après vérification notamment par les missions diplomatiques, le gouvernement populaire provincial du domicile en Chine peut interdire la sortie du territoire pendant six mois à trois ans à compter du retour — sans procès ni condamnation, retenant ainsi dans le pays la personne rentrée pendant trois ans au maximum. Ces éléments établissent ensemble que l’extension s’est produite sur la voie administrative, non soumise aux articles 7 et 8 du code pénal ; fonder la mise en cause sur des formulations non définies contraint par avance au silence les personnes qui s’expriment à l’étranger. Le Comité permanent de l’Assemblée populaire nationale et le Conseil des affaires de l’État devraient publier les critères et les procédures de ces deux qualifications ainsi que l’étendue des attributions de vérification des missions à l’étranger, cesser de restreindre la sortie du territoire au motif d’expressions pacifiques tenues à l’étranger et soumettre ces décisions à un contrôle juridictionnel indépendant.
Lien avec l’examen de protection
L’article 4, alinéa 2, du décret n° 841 du Conseil des affaires de l’État inscrit la « vérification notamment par les missions diplomatiques à l’étranger » comme étape préalable à l’interdiction de sortie, ce qui fait du contrôle des expressions tenues à l’étranger une procédure ordinaire et non un traitement au cas par cas. Les voies d’exposition identifiables comprennent les comptes sous identité réelle et les publications conservées durablement, les images de rassemblements publics, les pétitions et l’appartenance à des organisations, ainsi que les traces de contact créées lors de démarches consulaires ; ce qui a été reproché à Luo Daiqing avait été publié plus d’un an avant son retour, et Zhang Yadi, bien qu’utilisant un pseudonyme, a été appréhendée dans une autre province. Le domicile des proches en Chine constitue le « lieu de domicile en Chine » visé par cet alinéa, ce qui fonde la compétence du gouvernement populaire provincial ; dans les trois affaires documentées, aucune famille n’a pu obtenir le jugement. L’article 6 autorise en outre à ne pas informer l’intéressé lorsque la sécurité de l’État risque d’être affectée ; la personne interdite de sortie peut ne l’apprendre qu’au moment où le contrôle frontalier l’arrête, sans connaître les motifs ni les voies de recours. Les poursuites pénales contre les personnes devenues étrangères sont limitées par le seuil de l’article 8 du code pénal, mais la liste de contre-mesures et le refus d’entrée prévus à l’article 5 y échappent. La mise en cause doit viser les organes et les agents précis qui procèdent à la qualification et prennent la décision, et non les communautés chinoises de l’étranger dans leur ensemble.
Sources et niveaux de preuve
- Document public institutionnel · Texte intégral de la Loi de la République populaire de Chine sur la promotion de l’unité et du progrès ethniques
- Document public institutionnel · Texte intégral du Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire
- Document public institutionnel · Ministère du Commerce, reproduction : décret n° 841 du Conseil des affaires de l’État, Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire
- Document public institutionnel · Administration nationale de l’immigration : réponses aux questions de la presse des responsables du ministère de la Justice, du ministère de la Sécurité publique et de l’Administration nationale de l’immigration sur le Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire
- Document public institutionnel · Loi de la République populaire de Chine sur l’administration des sorties et entrées du territoire
- Document public institutionnel · Administration nationale de l’immigration : interprétation par des experts du Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire
- Document des Nations Unies · Comité des droits de l’homme des Nations Unies, Observation générale n° 27 : la liberté de circulation (article 12 du Pacte international relatif aux droits civils et politiques)
- Média d’État · Agence Chine nouvelle : le Règlement du Conseil des affaires de l’État relatif à l’administration des sorties et entrées du territoire entre en vigueur le 15 septembre
- Média indépendant · Radio Free Asia (mandarin) : un étudiant ayant publié des messages sur Twitter aux États-Unis condamné pour provocation de troubles après son retour en Chine
- Média indépendant · Initium Media : un étudiant chinois aurait été condamné après son retour pour avoir participé à des manifestations en Australie
- Organisation de défense des droits humains · Human Rights Watch : Chine, libérer l’étudiante qui a défendu les droits des Tibétains
Oversikt over hendelsen eller temaet
Kina satte i 2026 i verk to regelverk etter hverandre som til sammen endret den rettslige stillingen til personer som offentlig kritiserer kinesiske myndigheter fra utlandet, når de vender tilbake til Kina. Folkerepublikken Kinas lov om fremme av etnisk enhet og framgang ble vedtatt 12. mars 2026 av den fjerde sesjonen i den 14. nasjonale folkekongressen (presidentordre nr. 71) og trådte i kraft 1. juli; den har 65 paragrafer. Paragraf 63 fastsetter at «organisasjoner og enkeltpersoner utenfor Folkerepublikken Kinas territorium som overfor Folkerepublikken Kina begår handlinger som undergraver etnisk enhet og framgang eller skaper etnisk splittelse, skal holdes rettslig ansvarlige i samsvar med loven». Dette er den eneste bestemmelsen i hele loven der uttrykket «utenfor territoriet» forekommer; den avgrenser ikke statsborgerskap, definerer ikke hvilke handlinger som utgjør «undergraving av etnisk enhet og framgang», og sier heller ikke hvilket organ som skal avgjøre dette etter hvilken prosedyre. Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning (statsrådsdekret 841) ble kunngjort 22. juli 2026 og trådte i kraft 15. september; den har 19 paragrafer. Paragraf 4 andre ledd fastsetter at kinesiske statsborgere som «i utlandet driver ulovlig eller kriminell virksomhet som skader statens sikkerhet og interesser», kan nektes utreise i et tidsrom på seks måneder til tre år regnet fra hjemkomstdagen, ved beslutning av vedkommende fagdepartement under Statsrådet, eller — etter verifisering blant annet gjennom diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet — av provinsfolkeregjeringen på stedet der personen har bosted i Kina. Det som mest av alt krever en forklaring i dette temaet, er hvordan en fredelig demonstrasjon eller en offentlig kommentar som er rettslig beskyttet i oppholdslandet, gjennom en udefinert forvaltningsmessig vurdering kan forvandles til et utreiseforbud som etter hjemkomsten treffes av et forvaltningsorgan, uten rettergang og uten domfellelse.
De som rammes direkte av denne kombinasjonen, er uigurer, tibetanere, mongoler og hongkongere som utenfor Kina ytrer seg offentlig om Xinjiang, Tibet, Indre Mongolia og Hongkong, studenter og nye innvandrere som har deltatt i den hvite papirbevegelsen og i andre protestsamlinger, og personer som har fått utenlandsk statsborgerskap, men fortsatt har kontakt med slektninger i Kina. Det må presiseres nøyaktig at forfølgning etter hjemkomsten for ytringer framsatt i utlandet forekom allerede før disse to regelverkene: Studenten Luo Daiqing la i 2018 ut bilder og tekst på Twitter i USA som gjorde narr av Kinas kommunistpartileder, ble pågrepet da han i sommerferien 2019 vendte tilbake til Wuhan for å besøke familien, og ble 5. november samme år dømt av folkedomstolen i Wuchang-distriktet til seks måneders fengsel for å yppe til strid og skape uro. En student som i Sydney hadde deltatt i markeringer til støtte for den hvite papirbevegelsen og i to fredelige forsamlinger til støtte for etniske minoriteter i Kina, ble borte etter at han vendte tilbake til Kina i desember 2024; ifølge en familierepresentant i Australia ble han dømt til seks års fengsel for splittelse av staten, og familien har fortsatt ikke fått dommen. Endringen som de to regelverkene fører med seg, ligger derfor ikke i at det er skapt en helt ny mulighet for forfølgning, men i at en praksis som tidligere hvilte på anvendelse av straffeloven i den enkelte sak, er skrevet inn som et uttrykkelig hjemmelsgrunnlag, at terskelen for å sette prosessen i gang er delegert nedover til vedkommende avdelinger i folkeregjeringer på fylkesnivå og oppover, og at det ved siden av det strafferettslige sporet er lagt til et nytt spor med utreiserestriksjoner som ikke krever domfellelse og som treffes ensidig av et forvaltningsorgan.
Detaljert tidslinje og utvikling
- 2013-07-01: Folkerepublikken Kinas lov om ut- og innreiseforvaltning trådte i kraft. Paragraf 12 lister opp seks tilfeller der kinesiske statsborgere skal nektes utreise, og det femte gjelder personer som «kan skade statens sikkerhet og interesser, og som vedkommende fagdepartement under Statsrådet har besluttet å nekte utreise». Denne oppsamlingsbestemmelsen var ikke knyttet til handlinger i utlandet og fastsatte heller ingen tidsbegrensning.
- 2019-11-05: Folkedomstolen i Wuchang-distriktet i Wuhan dømte studenten Luo Daiqing til seks måneders fengsel for å yppe til strid og skape uro. Handlingene han ble holdt ansvarlig for, var bilder og tekst han la ut på Twitter i 2018 mens han studerte i USA. Dommen ble i ettertid fjernet fra domstolenes offentlige database over rettsavgjørelser.
- 2025-01: En student som i Sydney hadde deltatt i markeringer til støtte for den hvite papirbevegelsen og i to fredelige forsamlinger til støtte for etniske minoriteter i Kina, ble borte etter at han vendte tilbake til Kina i desember 2024. Ifølge en familierepresentant i Australia dømte en kinesisk domstol ham til seks års fengsel for splittelse av staten; familien har fortsatt ikke fått dommen, og datoen og stedet for pågripelsen og hvilket organ som har hatt saken, er aldri blitt offentliggjort.
- 2025-07-31: Tjenestepersoner fra statssikkerhetsorganene i Changsha hentet den 22 år gamle studenten Zhang Yadi i Shangri-La i Yunnan og førte henne tilbake til Changsha. Bakgrunnen var artikler hun hadde skrevet under pseudonym i Frankrike med kritikk av politikken overfor Tibet. Hun er fengslet mistenkt for oppvigling til splittelse av staten og er fortsatt ikke stilt for retten.
- 2026-03-12: Den fjerde sesjonen i den 14. nasjonale folkekongressen vedtok Folkerepublikken Kinas lov om fremme av etnisk enhet og framgang, kunngjort ved presidentordre nr. 71, med 65 paragrafer og en fortale. Paragraf 63 utvider for første gang uttrykkelig ansvarsrekkevidden for «å undergrave etnisk enhet og framgang og skape etnisk splittelse» til organisasjoner og enkeltpersoner utenfor Folkerepublikken Kinas territorium.
- 2026-07-01: Loven trådte i kraft. Paragraf 58 fastsetter at handlinger som undergraver etnisk enhet og framgang, skal påbys rettet av vedkommende avdelinger i folkeregjeringer på fylkesnivå og oppover, som også ilegger sanksjoner i samsvar med loven; utgjør handlingen et brudd på ordensforvaltningen, ilegger politiorganene ordensstraff, og utgjør den en straffbar handling, forfølges den strafferettslig. Paragraf 61 pålegger myndighetene for cyberrom, telekommunikasjon, offentlig sikkerhet og statssikkerhet med flere å gi nettoperatører som ikke oppfyller sitt forvaltningsansvar, pålegg om retting. Paragraf 62 fastsetter at etnisk separatistvirksomhet og oppvigling til eller finansiering av den skal forfølges strafferettslig når den utgjør en straffbar handling.
- 2026-07-22: Statsrådsdekret nr. 841 kunngjorde Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning. Paragraf 4 andre ledd fører for første gang «å drive ulovlig eller kriminell virksomhet i utlandet som skader statens sikkerhet og interesser» uttrykkelig opp som et forhold som utløser nektet utreise, og fastsetter at beslutningen kan treffes av provinsfolkeregjeringen der vedkommende har bosted i Kina, etter verifisering blant annet gjennom diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet, med en varighet på seks måneder til tre år regnet fra hjemkomstdagen.
- 2026-07-31: Nyhetsbyrået Xinhua kunngjorde at forskriften ville tre i kraft 15. september, og ledere i Justisdepartementet, Departementet for offentlig sikkerhet og Den statlige innvandringsforvaltningen svarte samme dag på spørsmål fra pressen om forskriften. Svarene forklarte at organet som treffer beslutning om nektet utreise, i samsvar med loven skriftlig skal underrette vedkommende om faktum, begrunnelse, hjemmel og klageveier, men nevnte ikke at paragraf 6 samtidig fastsetter at «i tilfeller der det kan påvirke statens sikkerhet, etterforskning av straffesaker og lignende, kan man unnlate å underrette vedkommende», og gikk heller ikke nærmere inn på hvilke kriterier som avgjør hvilke handlinger som utgjør «å skade statens sikkerhet og interesser».
- 2026-09-15: Forskriften trådte i kraft. Paragraf 5, som fikk virkning samtidig, fastsetter at utlendinger som er oppført på lister over mottiltak, lister over upålitelige enheter eller lister over ondsinnede enheter, eller som er ilagt mottiltak og restriksjoner, skal nektes utstedelse av dokumenter eller nektes innreise av innvandringsmyndighetene og visummyndighetene innenfor deres respektive ansvarsområder. Paragraf 8 fastsetter at foretak og institusjoner i utlandet ikke kan tilby formidlingstjenester for ut- og innreise på Kinas territorium.
Nøkkelbevis og informasjonskontroll
Førstehåndsbevisene i dette temaet er de offentlige tekstene til de to regelverkene selv, og de har en annen bevisverdi enn materiale fra enkeltsaker: Bestemmelsene viser hvilken myndighet staten har gitt seg selv, ikke hvordan denne myndigheten er blitt utøvd. En sammenlikning paragraf for paragraf gjør det mulig å fastslå hvor tilveksten ligger. Paragraf 12 nr. 5 i loven om ut- og innreiseforvaltning, som trådte i kraft i 2013, inneholdt allerede oppsamlingsbestemmelsen om at man «kan skade statens sikkerhet og interesser», men myndigheten til å sette den i verk var begrenset til vedkommende fagdepartement under Statsrådet, den var ikke knyttet til handlinger i utlandet, og ingen tidsbegrensning var fastsatt. Statsrådsdekret nr. 841 fra 2026 bygger på dette med tre etterprøvbare utvidelser: «Å drive ulovlig eller kriminell virksomhet i utlandet» er skrevet inn som et uttrykkelig utløsende forhold, «diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet» er skrevet inn som verifiserende instans, og beslutningsmyndigheten er utvidet til provinsfolkeregjeringen der vedkommende har bosted i Kina, samtidig som det er fastsatt en bestemt varighet på seks måneder til tre år regnet fra hjemkomstdagen. Utvidelsen i den nye forskriften ligger dermed ikke i at det er skapt en myndighet til å nekte utreise, men i at kostnaden ved å utløse denne myndigheten er senket, at flere organer kan utløse den, og at kanalen for å undersøke handlinger i utlandet er skrevet inn i en forvaltningsforskrift.
Sammenlikningen av bestemmelsene viser også at det strafferettslige og det forvaltningsrettslige sporet er underlagt ulike begrensninger, og dette skillet avgjør hvordan risikoen faktisk fordeler seg. Straffelovens paragraf 7 fastsetter at loven gjelder for kinesiske statsborgere som utenfor Kinas territorium begår forbrytelser etter denne loven, og at forfølgning kan unnlates når høyeste straff er under tre år. Paragraf 8 fastsetter at loven bare kan anvendes på utlendinger som utenfor Kinas territorium begår forbrytelser mot den kinesiske staten eller kinesiske borgere, dersom laveste straff etter denne loven er tre år eller mer, og gjør unntak for handlinger som ikke er straffbare etter loven på gjerningsstedet. Straffen for oppvigling til splittelse av staten begynner ved kortvarig fengsel, samfunnsstraff under overvåking eller fratakelse av politiske rettigheter og når dermed ikke opp til terskelen paragraf 8 krever; personer med utelukkende utenlandsk statsborgerskap er derfor vanskelige å strafforfølge etter denne bestemmelsen. Utreiseforbudet i paragraf 4, innreisenektelsen i paragraf 5 og tiltakene knyttet til mottiltakslistene i statsrådsdekret 841 er derimot alle forvaltningsavgjørelser: De er ikke bundet av straffelovens paragraf 7 og 8, de krever ikke at handlingen også er straffbar der den ble begått, og de forutsetter ingen domfellelse ved en domstol. For dem som allerede har tatt utenlandsk statsborgerskap, betyr innreisenektelsen i det forvaltningsrettslige sporet at behovet for å reise tilbake til Kina, enten det gjelder å besøke familie, delta i en begravelse eller ta seg av aldrende foreldre, kan bli avskåret på ubestemt tid, og avgjørelsen om å avskjære det treffes uten behandling ved noen domstol. Denne mangelen på bindinger i det forvaltningsrettslige sporet er nettopp det artikkel 12 i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter skal hindre: FNs menneskerettighetskomité slår fast i generell kommentar nr. 27 at artikkelens fjerde ledd om retten til å reise inn i sitt eget land ikke er underlagt begrensningsklausulen i tredje ledd, og at enhver begrensning av utreisefriheten må være nødvendig og forholdsmessig og ikke må frata selve rettigheten dens innhold. Kina undertegnet konvensjonen 5. oktober 1998 og har fram til i dag ikke ratifisert den. Det kan fastslås at det er det strafferettslige sporet som er rettslig begrenset, mens utvidelsen i 2026 skjedde i det forvaltningsrettslige sporet, der begrensningene er færrest.
Hullene de to regelverkene etterlater, er like etterprøvbare. Paragraf 63 i loven om fremme av etnisk enhet og framgang bruker «å undergrave etnisk enhet og framgang og skape etnisk splittelse» som handlingsvilkår, men loven definerer ingen av disse to uttrykkene, fastsetter ingen prosedyre for vurderingen og sier heller ikke hvordan handlinger i utlandet skal knyttes til jurisdiksjonen innenlands. Paragraf 58 legger den første vurderingen til vedkommende avdelinger i folkeregjeringer på fylkesnivå og oppover, det vil si til forvaltningsorganer og ikke til rettsvesenet. «Ulovlig og kriminell virksomhet» i paragraf 4 andre ledd i statsrådsdekret 841 er like udefinert, og verken svarene til pressen eller ekspertkommentaren som Den statlige innvandringsforvaltningen har publisert, utfyller vurderingskriteriene. Per oppdateringsdatoen for denne siden finnes det for ingen av de to regelverkene offentlige gjennomføringsregler, veiledninger for vurderingen eller samlinger av anvendte saker, og utenforstående har dermed ingen mulighet til å undersøke hvilke konkrete ytringer eller forsamlinger som omfattes.
Det observerbare faktum er at paragraf 4 andre ledd skriver «etter verifisering blant annet gjennom diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet» inn som et forutgående ledd før provinsfolkeregjeringen treffer et utreiseforbud, mens paragraf 6, samtidig som den fastsetter plikten til skriftlig underretning, skriver at «i tilfeller der det kan påvirke statens sikkerhet, etterforskning av straffesaker og lignende, kan man unnlate å underrette vedkommende». Kinesiske diasporamiljøer, menneskerettighetsorganisasjoner i eksil og juridiske forskere stiller på dette grunnlaget spørsmål ved hvordan ambassader og konsulater vil samle inn og verifisere kinesiske statsborgeres offentlige ytringer i utlandet, og ved om den som blir verifisert, kan få vite om, få innsyn i eller imøtegå dette verifikasjonsmaterialet. Det offisielle svaret gjelder bare den siste delen av prosedyren: Svarene til pressen gjentar underretningsplikten, men nevner ikke dette forbeholdet. Avviket kan etterprøves punkt for punkt: Utreiseforbudet etter paragraf 4 andre ledd treffes nettopp med den begrunnelse at vedkommende «skader statens sikkerhet og interesser», og de som rammes, faller derfor som gruppe inn under unntaket i paragraf 6 og kan bli stående helt uten underretning om faktum, begrunnelse, hjemmel og klageveier, slik at de først får vite at forbudet finnes når de blir stanset i grensekontrollen. Myndighetene har verken forklart hvordan verifiseringsleddet fungerer, offentliggjort ansvarsområdet og kravene til materiale for utenriksstasjonenes deltakelse i vurderingen, eller redegjort for i hvilke tilfeller dette forbeholdet kommer til anvendelse. Ambassadenes og konsulatenes verifikasjonsdokumentasjon, grunnlaget for vurderingen, saksgangen fram til provinsbeslutningen og kriteriene for anvendelsen av forbeholdet bør alle gjøres tilgjengelige for den berørte og dennes advokat og underlegges uavhengig prøving.
Press mot rettighetsarbeid og statlig inngripen
Disse to regelverkene kobler flere organer parallelt inn i samme håndteringskjede. Etter paragraf 58 i loven om fremme av etnisk enhet og framgang har vedkommende avdelinger i folkeregjeringer på fylkesnivå og oppover ansvaret for vurderingen og for pålegg om retting, mens politiorganene ilegger ordensstraff. Etter paragraf 61 kan myndighetene for cyberrom, telekommunikasjon, offentlig sikkerhet, statssikkerhet, presse og forlag samt kringkasting med flere pålegge nettoperatører å oppfylle sitt forvaltningsansvar og straffe dem i samsvar med loven dersom de ikke retter forholdet eller omstendighetene er alvorlige; dette gjør plattformene til gjennomføringsleddet for synlighet og bevaring av innhold innenlands. Etter paragraf 62 håndteres etnisk separatistvirksomhet og oppvigling til eller finansiering av den i straffeprosessens spor. Etter paragraf 4 i statsrådsdekret 841 fordeler vedkommende fagdepartementer under Statsrådet, utenriksstasjonene og provinsfolkeregjeringene arbeidet med verifisering og beslutning mellom seg, mens innvandringsmyndighetene står for gjennomføringen. Paragraf 3 fastsetter dessuten at grunnlaget for en søknad om ut- eller innreise skal være sant og lovlig, og at innvandringsmyndighetene kan stille spørsmål om forholdene og kreve at det legges fram dokumentasjon.
De dokumenterte enkeltsakene viser hvordan denne kjeden virket før den ble nedfelt i skriftlige bestemmelser. Luo Daiqing ble holdt ansvarlig for meldinger publisert på Twitter i USA; organene i saken var politiet i Wuhan og folkedomstolen i Wuchang-distriktet, og dommen ble i ettertid fjernet fra domstolenes offentlige database over rettsavgjørelser, slik at allmennheten ikke kan lese begrunnelsen for vurderingen. Studenten i Sydney ble borte etter hjemkomsten, og datoen og stedet for pågripelsen og hvilket organ som har hatt saken, er fortsatt ikke offentliggjort; familien har bare kunnet få domsresultatet gjengitt gjennom sin representant i Australia, uten å få tilgang til selve dommen. Zhang Yadi ble hentet av statssikkerhetsorganene i Changsha på tvers av provinsgrensene i Yunnan og ført tilbake til Changsha og fengslet, uten kontakt med familien eller omverdenen. Fellestrekket i de tre sakene er at vurdering og håndtering ledes av forvaltnings- og sikkerhetsorganer, at dokumentasjonen ikke offentliggjøres eller fjernes i ettertid, og at de berørte og familiene mangler kanaler til å se grunnlaget og få det uavhengig overprøvd. De to regelverkene fra 2026 endret ikke denne strukturen, men ga den et skriftlig hjemmelsgrunnlag.
Analyse av menneskerettigheter og rettsstat
Paragraf 63 i loven om fremme av etnisk enhet og framgang utvider ansvarsrekkevidden uttrykkelig til organisasjoner og enkeltpersoner utenfor Kinas territorium, men definerer ikke handlingsvilkåret og fastsetter heller ingen prosedyre for vurderingen. Paragraf 58 legger den første vurderingen til vedkommende avdelinger i folkeregjeringer på fylkesnivå og oppover, slik at en demonstrasjon som er lovlig i oppholdslandet, kan bli vurdert som ulovlig av et lokalt forvaltningsorgan. Paragraf 4 andre ledd i statsrådsdekret 841 viderefører denne vurderingen: Etter verifisering blant annet gjennom utenriksstasjonene kan provinsfolkeregjeringen på bostedet i Kina beslutte at vedkommende nektes utreise i seks måneder til tre år regnet fra hjemkomstdagen — uten rettergang og uten domfellelse, med den virkning at den hjemvendte holdes fast i landet i inntil tre år. Til sammen viser disse opptegnelsene at utvidelsen skjer i det forvaltningsrettslige sporet, som ikke er bundet av straffelovens paragraf 7 og 8, og at bruken av udefinerte uttrykk som ansvarsvilkår i seg selv tvinger dem som ytrer seg i utlandet, til å tie på forhånd. Den nasjonale folkekongressens faste komité og Statsrådet bør offentliggjøre kriteriene og prosedyrene for begge disse vurderingene, gjøre kjent hvilket ansvarsområde utenriksstasjonenes verifisering har, opphøre med å begrense utreise med grunnlag i fredelige ytringer i utlandet, og legge de aktuelle beslutningene inn i et spor med uavhengig domstolsprøving.
Relevans for beskyttelsesvurdering
Paragraf 4 andre ledd i statsrådsdekret 841 skriver «verifisering blant annet gjennom diplomatiske og konsulære stasjoner i utlandet» inn som et forutgående ledd i utreiseforbudet, slik at undersøkelse av ytringer i utlandet blir en fast prosedyre og ikke en håndtering av enkeltsaker. Identifiserbare eksponeringsveier omfatter kontoer med fullt navn og innlegg som blir liggende over lang tid, bilder og video fra offentlige forsamlinger, underskriftskampanjer og medlemskap i organisasjoner, samt kontaktspor som oppstår ved utstedelse av dokumenter på ambassade eller konsulat. Luo Daiqing ble holdt ansvarlig for innhold publisert mer enn ett år før hjemkomsten, og Zhang Yadi ble hentet på tvers av provinsgrensene selv om hun brukte pseudonym. Bostedet til slektninger i Kina er nettopp det «bostedet i Kina» bestemmelsen viser til, og provinsfolkeregjeringen får jurisdiksjon på dette grunnlaget, mens familiene i alle de tre dokumenterte sakene ikke har fått tilgang til dommen. Paragraf 6 tillater dessuten at vedkommende ikke underrettes når statens sikkerhet kan bli påvirket, slik at den som nektes utreise, kan få vite det først når han eller hun blir stanset i grensekontrollen, uten å få kjennskap til begrunnelsen og klageveiene. Strafforfølgning av personer som har fått utenlandsk statsborgerskap, er begrenset av terskelen i straffelovens paragraf 8, men mottiltakslistene og innreisenektelsen i paragraf 5 er ikke bundet av denne. Ansvar bør rettes mot de konkrete organene og tjenestepersonene som treffer vurderingen og beslutningen, ikke mot kinesiske diasporamiljøer som helhet.
Kilder og bevisnivå
- Offentlig institusjonsdokument · Folkerepublikken Kinas lov om fremme av etnisk enhet og framgang – fulltekst
- Offentlig institusjonsdokument · Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning – fulltekst
- Offentlig institusjonsdokument · Handelsdepartementet, gjengivelse: Statsrådsdekret nr. 841 – Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning
- Offentlig institusjonsdokument · Den statlige innvandringsforvaltningen: Ledere i Justisdepartementet, Departementet for offentlig sikkerhet og Den statlige innvandringsforvaltningen svarer på spørsmål fra pressen om Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning
- Offentlig institusjonsdokument · Folkerepublikken Kinas lov om ut- og innreiseforvaltning
- Offentlig institusjonsdokument · Den statlige innvandringsforvaltningen: Ekspertkommentar til Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning
- FN-dokument · FNs menneskerettighetskomité, generell kommentar nr. 27: Bevegelsesfrihet (artikkel 12 i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter)
- Statlig medium · Xinhua: Statsrådets forskrift om ut- og innreiseforvaltning trer i kraft 15. september
- Uavhengig medium · Radio Free Asia (mandarin): Student la ut meldinger på Twitter i USA – dømt for å yppe til strid og skape uro etter hjemkomsten
- Uavhengig medium · Initium Media: Kinesisk student skal ha blitt dømt etter hjemkomsten for å ha deltatt i protester i Australia
- Menneskerettighetsorganisasjon · Human Rights Watch: Kina: Løslat studenten som talte for tibetaneres rettigheter
Overzicht van de gebeurtenis of het thema
China heeft in 2026 achtereenvolgens twee regelingen in werking gesteld die samen de juridische positie veranderen van wie in het buitenland openlijk kritiek op de Chinese regering heeft geuit en daarna naar China terugkeert. De Wet van de Volksrepubliek China ter bevordering van de etnische eenheid en vooruitgang werd op 12 maart 2026 aangenomen door de vierde zitting van het veertiende Nationale Volkscongres (presidentieel besluit nummer 71) en trad op 1 juli in werking; de wet telt 65 artikelen. Artikel 63 bepaalt dat 'organisaties en personen buiten het grondgebied van de Volksrepubliek China die tegen de Volksrepubliek China handelingen verrichten die de etnische eenheid en vooruitgang ondermijnen of etnische afscheiding bewerkstelligen, overeenkomstig de wet juridisch aansprakelijk worden gesteld'. Dit is het enige artikel in de hele wet waarin de woorden 'buiten het grondgebied' voorkomen; het beperkt zich niet tot een bepaalde nationaliteit, het definieert niet welke gedragingen 'het ondermijnen van de etnische eenheid en vooruitgang' vormen, en het vermeldt evenmin welk orgaan dit volgens welke procedure vaststelt. De Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis (besluit van de Staatsraad nummer 841) werden op 22 juli 2026 bekendgemaakt en traden op 15 september in werking; zij tellen 19 artikelen. Artikel 4, tweede lid, bepaalt dat aan Chinese burgers die 'in het buitenland onrechtmatige of strafbare activiteiten verrichten en daarmee de nationale veiligheid en belangen schaden', de uitreis kan worden ontzegd voor zes maanden tot drie jaar, gerekend vanaf de dag van terugkeer; dat besluit kan worden genomen door de bevoegde afdeling van de Staatsraad, of, na verificatie door onder meer de diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland, door de provinciale volksregering van de binnenlandse woonplaats van betrokkene. De kloof die in dit dossier het meest om uitleg vraagt, is deze: hoe kan een vreedzaam protest of een publiek commentaar dat in het gastland wettelijk beschermd is, via een ongedefinieerde bestuurlijke kwalificatie worden omgezet in een uitreisverbod dat na terugkeer door een bestuursorgaan wordt opgelegd, zonder rechterlijk proces en zonder veroordeling.
Rechtstreeks geraakt door deze combinatie worden Oeigoeren, Tibetanen, Mongolen en Hongkongers die zich in het buitenland publiekelijk uitspreken over kwesties rond Xinjiang, Tibet, Binnen-Mongolië en Hongkong, studenten en recente migranten die deelnamen aan de Blanco-Papierbeweging (White Paper-beweging) en andere protestbijeenkomsten, en personen die een buitenlandse nationaliteit hebben verkregen maar contact onderhouden met familieleden in China. Het is van belang nauwkeurig vast te stellen dat vervolging na terugkeer wegens uitlatingen in het buitenland ook vóór deze twee regelingen al voorkwam. De student Luo Daiqing plaatste in 2018 in de Verenigde Staten op Twitter beelden en teksten die de leider van de Chinese Communistische Partij bespotten; toen hij in de zomer van 2019 naar Wuhan terugkeerde om familie te bezoeken werd hij aangehouden, en op 5 november van dat jaar veroordeelde de Volksrechtbank van het district Wuchang hem wegens het uitlokken van ruzie en het veroorzaken van onrust tot zes maanden. Een student die in Sydney had deelgenomen aan een solidariteitsactie voor de Blanco-Papierbeweging en aan twee vreedzame bijeenkomsten ter ondersteuning van etnische minderheden in China, raakte na zijn terugkeer in december 2024 vermist; volgens een familievertegenwoordiger in Australië is hij wegens afscheiding van de staat tot zes jaar veroordeeld, en de familie heeft tot op heden geen vonnis ontvangen. De verandering die deze twee regelingen brengen ligt dus niet in het scheppen van een tot dusver onbestaande vervolgingsmogelijkheid, maar in het vastleggen in geschreven recht van een praktijk die eerder op toepassing van het strafrecht per geval berustte, in het overdragen van de startdrempel aan de bevoegde afdelingen van volksregeringen op districtsniveau en hoger, en in het toevoegen, naast het strafrechtelijke spoor, van een uitreisbeperkend spoor dat geen veroordeling vereist en eenzijdig door een bestuursorgaan wordt vastgesteld.
Gedetailleerde tijdlijn en ontwikkelingen
- 2013-07-01: De Wet van de Volksrepubliek China inzake het beheer van uit- en inreis treedt in werking. Artikel 12 somt zes gevallen op waarin Chinese burgers de uitreis wordt ontzegd; het vijfde daarvan luidt: 'wanneer de uitreis de nationale veiligheid en belangen zou kunnen schaden en de bevoegde afdeling van de Staatsraad besluit de uitreis te weigeren'. Deze vangnetbepaling is niet gekoppeld aan gedragingen in het buitenland en stelt geen termijn.
- 2019-11-05: De Volksrechtbank van het district Wuchang in Wuhan veroordeelt de student Luo Daiqing wegens het uitlokken van ruzie en het veroorzaken van onrust tot zes maanden; de bestrafte gedraging bestond uit beelden en teksten die hij in 2018 tijdens zijn studie in de Verenigde Staten op Twitter had geplaatst. Het vonnis is naderhand van de officiële databank voor rechterlijke uitspraken verwijderd.
- 2025-01: Een student die in Sydney had deelgenomen aan een solidariteitsactie voor de Blanco-Papierbeweging en aan twee vreedzame bijeenkomsten ter ondersteuning van etnische minderheden in China, raakt na zijn terugkeer in december 2024 vermist. Volgens een familievertegenwoordiger in Australië heeft een Chinese rechtbank hem wegens afscheiding van de staat tot zes jaar gevangenisstraf veroordeeld; de familie heeft tot op heden geen vonnis ontvangen, en de datum, de plaats en het behandelende orgaan van zijn aanhouding zijn nooit bekendgemaakt.
- 2025-07-31: Medewerkers van het staatsveiligheidsorgaan van de stad Changsha nemen de tweeëntwintigjarige studente Zhang Yadi mee in Shangri-La in de provincie Yunnan en brengen haar over naar Changsha; aanleiding waren artikelen die zij in Frankrijk onder pseudoniem had geschreven met kritiek op het beleid ten aanzien van Tibet. Zij wordt vastgehouden op verdenking van aanzetten tot afscheiding van de staat en is tot op heden niet berecht.
- 2026-03-12: De vierde zitting van het veertiende Nationale Volkscongres neemt de Wet van de Volksrepubliek China ter bevordering van de etnische eenheid en vooruitgang aan, bekendgemaakt bij presidentieel besluit nummer 71; de wet telt 65 artikelen en heeft een preambule. Artikel 63 breidt de aansprakelijkheid voor 'het ondermijnen van de etnische eenheid en vooruitgang en het bewerkstelligen van etnische afscheiding' voor het eerst uitdrukkelijk uit tot organisaties en personen buiten het grondgebied van de Volksrepubliek China.
- 2026-07-01: De wet treedt in werking. Artikel 58 bepaalt dat de bevoegde afdelingen van volksregeringen op districtsniveau en hoger bij gedragingen die de etnische eenheid en vooruitgang ondermijnen correctie gelasten en overeenkomstig de wet een sanctie opleggen; vormt de gedraging een overtreding van de openbare-ordevoorschriften, dan legt het openbare-veiligheidsorgaan een ordesanctie op, en vormt zij een misdrijf, dan volgt strafrechtelijke aansprakelijkheid. Artikel 61 verplicht onder meer de afdelingen voor cyberspace, telecommunicatie, openbare veiligheid en staatsveiligheid om netwerkexploitanten die hun toezichtsplicht niet nakomen correctie te gelasten. Artikel 62 bepaalt dat etnische afscheidingsactiviteiten en het aanzetten daartoe of het financieren daarvan strafrechtelijk worden vervolgd wanneer zij een misdrijf vormen.
- 2026-07-22: Bij besluit van de Staatsraad nummer 841 worden de Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis bekendgemaakt. Artikel 4, tweede lid, noemt voor het eerst uitdrukkelijk 'het in het buitenland verrichten van onrechtmatige of strafbare activiteiten die de nationale veiligheid en belangen schaden' als grond voor ontzegging van de uitreis, en bepaalt dat dit besluit, na verificatie door onder meer de diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland, kan worden genomen door de provinciale volksregering van de binnenlandse woonplaats van betrokkene, voor een termijn van zes maanden tot drie jaar vanaf de dag van terugkeer.
- 2026-07-31: Xinhua maakt bekend dat de bepalingen op 15 september in werking zullen treden; dezelfde dag beantwoorden verantwoordelijken van het Ministerie van Justitie, het Ministerie van Openbare Veiligheid en de Nationale Immigratiedienst vragen van de pers over de regeling. Daarin wordt gesteld dat het orgaan dat de uitreis ontzegt betrokkene overeenkomstig de wet schriftelijk in kennis moet stellen van de feiten, de redenen, de rechtsgrondslag en de rechtsmiddelen, maar er wordt niet vermeld dat artikel 6 tegelijk bepaalt dat 'in gevallen waarin de nationale veiligheid, het onderzoek in strafzaken en dergelijke kunnen worden geraakt, betrokkene niet in kennis hoeft te worden gesteld', en er wordt evenmin uitgewerkt aan de hand van welke maatstaf wordt vastgesteld welke gedragingen 'de nationale veiligheid en belangen schaden'.
- 2026-09-15: De bepalingen treden in werking. Het tegelijk van kracht wordende artikel 5 bepaalt dat aan buitenlanders die op een tegenmaatregelenlijst, een lijst van onbetrouwbare entiteiten of een lijst van kwaadwillende entiteiten zijn geplaatst dan wel tegen wie tegenmaatregelen en beperkingen zijn getroffen, door de immigratieautoriteiten en de visumverlenende organen naar hun bevoegdheid geen documenten worden afgegeven of de toegang wordt geweigerd. Artikel 8 bepaalt dat buitenlandse ondernemingen en instellingen op het grondgebied van China geen bemiddelingsdiensten voor uit- en inreis mogen aanbieden.
Kernbewijs en informatiecontrole
Het primaire bewijs in dit dossier bestaat uit de openbare teksten van de twee regelingen zelf, en de bewijswaarde daarvan verschilt van die van dossiermateriaal over individuele gevallen: de bepalingen tonen aan welke bevoegdheid de staat zichzelf toekent, niet hoe die bevoegdheid is uitgeoefend. Een artikelsgewijze vergelijking maakt duidelijk waar de uitbreiding zit. Artikel 12, vijfde lid, van de in 2013 in werking getreden Wet inzake het beheer van uit- en inreis bevatte al de vangnetbepaling 'zou de nationale veiligheid en belangen kunnen schaden', maar de bevoegdheid berustte uitsluitend bij de bevoegde afdeling van de Staatsraad, was niet gekoppeld aan gedragingen in het buitenland en kende geen termijn. Besluit van de Staatsraad nummer 841 uit 2026 voegt daaraan drie verifieerbare uitbreidingen toe: 'het in het buitenland verrichten van onrechtmatige of strafbare activiteiten' wordt als uitdrukkelijke grond opgenomen, de 'diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland' worden als verifiërende instantie aangewezen, en de beslissingsbevoegdheid wordt uitgebreid tot de provinciale volksregering van de binnenlandse woonplaats van betrokkene, met een vaste termijn van zes maanden tot drie jaar, gerekend vanaf de dag van terugkeer. De uitbreiding van de nieuwe regeling ligt dus niet in het scheppen van de bevoegdheid om de uitreis te ontzeggen, maar in het verlagen van de kosten om die bevoegdheid in werking te stellen, in het vermeerderen van de organen die haar kunnen inroepen, en in het vastleggen in een bestuurlijke regeling van een kanaal om gedragingen in het buitenland na te trekken.
De vergelijking van de bepalingen laat ook zien dat het strafrechtelijke spoor en het bestuurlijke spoor aan verschillende beperkingen zijn gebonden, en dat onderscheid bepaalt hoe het risico werkelijk verdeeld is. Artikel 7 van het Wetboek van Strafrecht bepaalt dat dit wetboek van toepassing is op Chinese burgers die buiten het grondgebied een daarin strafbaar gesteld feit plegen, waarbij van vervolging kan worden afgezien wanneer het strafmaximum drie jaar of minder bedraagt. Artikel 8 bepaalt dat het wetboek op buitenlanders die buiten het grondgebied een misdrijf plegen tegen de Chinese staat of tegen Chinese burgers slechts van toepassing is wanneer het daarin bepaalde strafminimum drie jaar of meer bedraagt, en dat het niet van toepassing is wanneer het feit volgens het recht van de plaats van het delict niet strafbaar is. Het delict aanzetten tot afscheiding van de staat kent als laagste wettelijke straf hechtenis, toezicht of ontzetting uit politieke rechten, en haalt daarmee de door artikel 8 vereiste drempel niet; wie uitsluitend een buitenlandse nationaliteit heeft, kan daarom langs die weg moeilijk strafrechtelijk worden vervolgd. Daartegenover zijn de ontzegging van de uitreis uit artikel 4 en de toegangsweigering en de tegenmaatregelenlijsten uit artikel 5 van besluit van de Staatsraad nummer 841 alle bestuurlijke besluiten: zij zijn niet gebonden aan de artikelen 7 en 8 van het Wetboek van Strafrecht, vereisen niet dat het feit ook naar het recht van de plaats van handeling strafbaar is, en stellen een rechterlijke veroordeling niet als voorwaarde. Voor wie inmiddels een buitenlandse nationaliteit heeft aangenomen, betekent de toegangsweigering langs het bestuurlijke spoor dat de terugkeer naar China voor een familiebezoek, voor een begrafenis of voor de zorg voor bejaarde ouders voor onbepaalde tijd kan worden geblokkeerd, terwijl de vaststelling die tot die blokkade leidt aan geen enkele rechter hoeft te worden voorgelegd. Deze ongebondenheid van het bestuurlijke spoor is juist de situatie die artikel 12 van het Internationaal Verdrag inzake burgerrechten en politieke rechten beoogt te voorkomen: Algemeen commentaar nr. 27 van het Mensenrechtencomité zet uiteen dat het vierde lid van dat artikel, over het recht om het eigen land binnen te gaan, niet is onderworpen aan de beperkingsclausule van het derde lid, en dat elke beperking van de vrijheid om een land te verlaten noodzakelijk en evenredig moet zijn en het recht zelf niet van zijn inhoud mag beroven. China heeft dat verdrag op 5 oktober 1998 ondertekend en het tot op heden niet geratificeerd. Vast staat dat het strafrechtelijke spoor aan wettelijke grenzen is gebonden, terwijl de uitbreiding van 2026 plaatsvindt op het bestuurlijke spoor, waar de minste grenzen gelden.
De leemten die de twee regelingen laten, zijn eveneens verifieerbaar. Artikel 63 van de Wet ter bevordering van de etnische eenheid en vooruitgang hanteert 'het ondermijnen van de etnische eenheid en vooruitgang en het bewerkstelligen van etnische afscheiding' als delictsbestanddeel, maar nergens in de wet worden deze twee uitdrukkingen gedefinieerd, wordt een vaststellingsprocedure geregeld of wordt vermeld hoe gedragingen in het buitenland aansluiten op de binnenlandse rechtsmacht. Artikel 58 legt de eerste vaststelling in handen van de bevoegde afdelingen van volksregeringen op districtsniveau en hoger, dus bij bestuursorganen en niet bij rechterlijke organen. Ook de in artikel 4, tweede lid, van besluit van de Staatsraad nummer 841 genoemde 'onrechtmatige of strafbare activiteiten' worden niet afgebakend, en noch de door de Nationale Immigratiedienst gepubliceerde antwoorden op persvragen, noch de deskundigentoelichting vult een maatstaf voor de vaststelling aan. Tot de dag waarop deze pagina is bijgewerkt bestaan er voor geen van beide regelingen openbare uitvoeringsvoorschriften, vaststellingsrichtlijnen of verzamelingen van toepassingsgevallen, zodat van buitenaf niet is na te gaan welke concrete uitlatingen of bijeenkomsten eronder worden gebracht.
Het waarneembare feit is dat artikel 4, tweede lid, 'verificatie door onder meer de diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland' vastlegt als voorafgaande stap voordat de provinciale volksregering de uitreis ontzegt, terwijl artikel 6 naast de plicht tot schriftelijke mededeling bepaalt dat 'in gevallen waarin de nationale veiligheid, het onderzoek in strafzaken en dergelijke kunnen worden geraakt, betrokkene niet in kennis hoeft te worden gesteld'. Chinese gemeenschappen in het buitenland, mensenrechtengroepen in ballingschap en juridisch onderzoekers stellen op grond daarvan de vraag op welke wijze ambassades en consulaten publieke uitingen van Chinese burgers in het buitenland verzamelen en verifiëren, en of de geverifieerde persoon dat materiaal kan kennen, inzien of weerspreken. Het officiële antwoord reikt niet verder dan het einde van de procedure: in de antwoorden op persvragen wordt de plicht herhaald om schriftelijk mededeling te doen van de feiten, de redenen, de rechtsgrondslag en de rechtsmiddelen, maar deze uitzondering wordt daarbij niet genoemd. De leemte is punt voor punt na te gaan: de ontzegging op grond van artikel 4, tweede lid, wordt juist gemotiveerd met 'het schaden van de nationale veiligheid en belangen', zodat degenen op wie zij van toepassing is als hele categorie onder de uitzondering van artikel 6 vallen, de feiten, de redenen, de rechtsgrondslag en de rechtsmiddelen in het geheel niet te horen hoeven te krijgen en pas bij de grenscontrole ontdekken dat het verbod bestaat. De autoriteiten leggen niet uit hoe de verificatiestap werkt, maken niet openbaar welke taakomschrijving en welke maatstaven voor het materiaal gelden bij de betrokkenheid van de vertegenwoordigingen in het buitenland bij de vaststelling, en zeggen evenmin in welke gevallen deze uitzondering van toepassing is. De verificatiedossiers van ambassades en consulaten, de grondslagen van de vaststelling, de totstandkoming van het provinciale besluit en de maatstaven voor toepassing van de uitzondering behoren alle openbaar te worden gemaakt aan betrokkene en diens raadsman en aan onafhankelijke toetsing te worden onderworpen.
Druk op belangenbehartiging en ingrijpen van de staat
De twee regelingen schakelen meerdere organen samen in één keten van optreden. Op grond van artikel 58 van de Wet ter bevordering van de etnische eenheid en vooruitgang zijn de bevoegde afdelingen van volksregeringen op districtsniveau en hoger belast met de vaststelling en het gelasten van correctie, en zijn de openbare-veiligheidsorganen belast met de ordesancties. Op grond van artikel 61 kunnen onder meer de afdelingen voor cyberspace, telecommunicatie, openbare veiligheid, staatsveiligheid, pers en uitgeverij en radio en televisie netwerkexploitanten gelasten hun toezichtsplicht na te komen, met een sanctie overeenkomstig de wet wanneer geen correctie volgt of de zaak ernstig is; daarmee worden de platforms de uitvoerende schakel voor de zichtbaarheid en het bewaren van inhoud binnen China. Op grond van artikel 62 worden etnische afscheidingsactiviteiten en het aanzetten daartoe of het financieren daarvan langs strafrechtelijke weg afgedaan. Op grond van artikel 4 van besluit van de Staatsraad nummer 841 verrichten de bevoegde afdelingen van de Staatsraad, de diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland en de provinciale volksregeringen in onderlinge taakverdeling de verificatie en het besluit, terwijl de immigratieautoriteiten de uitvoering op zich nemen; artikel 3 bepaalt bovendien dat de reden voor een aanvraag tot uit- of inreis waarheidsgetrouw en rechtmatig moet zijn en dat de immigratieautoriteiten navraag kunnen doen en om stukken kunnen verzoeken.
De gedocumenteerde gevallen laten zien hoe deze keten werkte voordat zij op schrift stond. Luo Daiqing werd vervolgd voor tweets die hij in de Verenigde Staten had geplaatst; de behandelende organen waren het openbare-veiligheidsorgaan van de stad Wuhan en de Volksrechtbank van het district Wuchang, en het vonnis is naderhand van de officiële databank voor rechterlijke uitspraken verwijderd, waardoor het publiek de gronden van de vaststelling niet kan inzien. De student uit Sydney raakte na zijn terugkeer vermist; de datum, de plaats en het behandelende orgaan van zijn aanhouding zijn tot op heden niet bekendgemaakt, en de familie kon de uitkomst van het vonnis alleen via een vertegenwoordiger in Australië vernemen, zonder het vonnis zelf te verkrijgen. Zhang Yadi werd door het staatsveiligheidsorgaan van de stad Changsha over de provinciegrens heen in Yunnan meegenomen en in Changsha in hechtenis gezet, buiten bereik van haar familie en de buitenwereld. Wat de drie zaken gemeen hebben is dat de vaststelling en de afhandeling worden geleid door bestuurlijke en veiligheidsorganen, dat de stukken niet openbaar zijn of achteraf zijn ingetrokken, en dat betrokkenen en familieleden geen weg hebben om de grondslagen in te zien of een onafhankelijke herbeoordeling te verkrijgen. De twee regelingen van 2026 veranderen deze structuur niet, maar verschaffen haar een geschreven rechtsgrondslag.
Analyse van mensenrechten en rechtsstaat
Artikel 63 van de Wet ter bevordering van de etnische eenheid en vooruitgang breidt de aansprakelijkheid uitdrukkelijk uit tot organisaties en personen buiten het grondgebied, zonder het delictsbestanddeel te definiëren en zonder een vaststellingsprocedure te regelen. Artikel 58 legt de eerste vaststelling bij de bevoegde afdelingen van volksregeringen op districtsniveau en hoger, zodat een in het gastland rechtmatig protest door een lokaal bestuursorgaan als onrechtmatig kan worden aangemerkt. Artikel 4, tweede lid, van besluit van de Staatsraad nummer 841 bouwt op die kwalificatie voort: na verificatie door onder meer de diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland kan de provinciale volksregering van de binnenlandse woonplaats de uitreis ontzeggen voor zes maanden tot drie jaar vanaf de dag van terugkeer, zonder proces en zonder veroordeling, met als gevolg dat wie terugkeert tot drie jaar in het land vastzit. Samen tonen deze gegevens dat de uitbreiding plaatsvindt op het bestuurlijke spoor, dat niet gebonden is aan de artikelen 7 en 8 van het Wetboek van Strafrecht; ongedefinieerde formuleringen als grondslag voor aansprakelijkheid dwingen wie zich in het buitenland uitspreekt op zichzelf al tot voortijdig zwijgen. Het Permanent Comité van het Nationale Volkscongres en de Staatsraad moeten de maatstaven en procedures van beide vaststellingen openbaar maken, de taakomschrijving van de verificatie door de vertegenwoordigingen in het buitenland bekendmaken, ophouden de uitreis te beperken wegens vreedzame uitingen in het buitenland, en de betrokken besluiten onderbrengen in een traject van onafhankelijke rechterlijke toetsing.
Beschermingsrisico's
Artikel 4, tweede lid, van besluit van de Staatsraad nummer 841 legt 'verificatie door onder meer de diplomatieke vertegenwoordigingen in het buitenland' vast als voorafgaande stap bij de ontzegging van de uitreis, waardoor het natrekken van uitingen in het buitenland een vaste procedure wordt in plaats van een maatregel per geval. Herkenbare blootstellingsroutes zijn onder meer accounts op naam en langdurig bewaarde berichten, beelden van openbare bijeenkomsten, medeondertekening van petities en lidmaatschap van organisaties, en de contactgegevens die ontstaan bij de aanvraag van documenten bij ambassades en consulaten; Luo Daiqing werd vervolgd voor materiaal dat ruim een jaar vóór zijn terugkeer was geplaatst, en Zhang Yadi gebruikte een pseudoniem en werd toch over de provinciegrens heen meegenomen. De woonplaats van familieleden in China is de in dat lid bedoelde binnenlandse woonplaats, waaraan de provinciale volksregering haar bevoegdheid ontleent, en in alle drie de gedocumenteerde zaken kon de familie geen vonnis verkrijgen. Artikel 6 van hetzelfde besluit staat toe betrokkene niet in kennis te stellen wanneer de nationale veiligheid kan worden geraakt, zodat wie de uitreis is ontzegd dat mogelijk pas bij de grenscontrole merkt, zonder redenen of rechtsmiddelen te vernemen. Strafvervolging van wie een buitenlandse nationaliteit heeft verkregen is gebonden aan de drempel van artikel 8 van het Wetboek van Strafrecht, maar de tegenmaatregelenlijsten en de toegangsweigering uit artikel 5 zijn dat niet. Verantwoording moet worden gezocht bij de concrete organen en personen die de vaststelling en het besluit nemen, en niet bij de Chinese gemeenschappen in het buitenland als geheel.
Bronnen en bewijsniveaus
- Openbaar institutioneel document · Volledige tekst van de Wet van de Volksrepubliek China ter bevordering van de etnische eenheid en vooruitgang
- Openbaar institutioneel document · Volledige tekst van de Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis
- Openbaar institutioneel document · Overname door het Ministerie van Handel: besluit van de Staatsraad nummer 841, Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis
- Openbaar institutioneel document · Nationale Immigratiedienst: verantwoordelijken van het Ministerie van Justitie, het Ministerie van Openbare Veiligheid en de Nationale Immigratiedienst beantwoorden persvragen over de Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis
- Openbaar institutioneel document · Wet van de Volksrepubliek China inzake het beheer van uit- en inreis
- Openbaar institutioneel document · Nationale Immigratiedienst: deskundigentoelichting bij de Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis
- Document van de Verenigde Naties · Mensenrechtencomité van de Verenigde Naties, Algemeen Commentaar nummer 27: vrijheid van verplaatsing (artikel 12 van het Internationaal Verdrag inzake burgerrechten en politieke rechten)
- Staatsmedium · Xinhua: Bepalingen van de Staatsraad inzake het beheer van uit- en inreis treden op 15 september in werking
- Onafhankelijk medium · Radio Free Asia (Mandarijn): student plaatste tweets in de Verenigde Staten en werd na terugkeer veroordeeld wegens het uitlokken van ruzie en het veroorzaken van onrust
- Onafhankelijk medium · Initium Media: Chinese student naar verluidt na terugkeer veroordeeld wegens deelname aan protesten in Australië
- Mensenrechtenorganisatie · Human Rights Watch: China: laat de student vrij die opkwam voor de rechten van Tibetanen
Quadro dell’evento o del tema
Nel 2026 la Cina ha messo in moto in successione due normative che, combinate, hanno modificato la posizione giuridica di chi critica pubblicamente il governo cinese dall’estero nel momento in cui rientra nel Paese. La Legge della Repubblica Popolare Cinese sulla promozione dell’unità e del progresso etnici è stata approvata il 12 marzo 2026 dalla quarta sessione della XIV Assemblea nazionale del popolo (decreto presidenziale n. 71) ed è entrata in vigore il 1º luglio; consta di sessantacinque articoli. Il suo articolo 63 stabilisce che «le organizzazioni e le persone che si trovano al di fuori del territorio della Repubblica Popolare Cinese e che compiono, nei confronti della Repubblica Popolare Cinese, atti volti a minare l’unità e il progresso etnici o a creare divisioni etniche, ne rispondono giuridicamente a norma di legge»: è l’unico articolo dell’intera legge in cui compaiono le parole «al di fuori del territorio», non pone limiti di cittadinanza, non definisce quali condotte costituiscano «minare l’unità e il progresso etnici» e non indica quale organo debba accertarlo né con quale procedura. Il Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso (decreto del Consiglio di Stato 841) è stato promulgato il 22 luglio 2026 ed è entrato in vigore il 15 settembre; consta di diciannove articoli. Il suo articolo 4, comma 2, prevede che al cittadino cinese che «svolge all’estero attività illecite o criminali che mettono in pericolo la sicurezza e gli interessi dello Stato» possa essere vietata l’uscita dal Paese per un periodo compreso fra sei mesi e tre anni a decorrere dalla data del rientro, per decisione dei competenti dipartimenti del Consiglio di Stato oppure, previa verifica da parte delle rappresentanze diplomatiche all’estero o di altri soggetti, del governo popolare provinciale del luogo di residenza dell’interessato in Cina. Il divario che questo dossier deve soprattutto spiegare è il seguente: come una protesta pacifica o un commento pubblico, protetti dalla legge del Paese in cui avvengono, possano trasformarsi, attraverso un accertamento amministrativo non definito, in un divieto di uscita adottato dopo il rientro da un organo amministrativo, senza processo né condanna.
Direttamente colpiti da questa combinazione sono gli uiguri, i tibetani, i mongoli e gli hongkonghesi che all’estero si esprimono pubblicamente su questioni relative allo Xinjiang, al Tibet, alla Mongolia e a Hong Kong, gli studenti all’estero e i nuovi migranti che hanno preso parte al movimento dei fogli bianchi e ad altre manifestazioni di protesta, nonché le persone che hanno acquisito una cittadinanza straniera ma mantengono rapporti con familiari in Cina. Occorre precisare con esattezza che casi di persone perseguite dopo il rientro per espressioni pronunciate all’estero si erano già verificati prima di queste due normative: lo studente Luo Daiqing pubblicò nel 2018 su Twitter, negli Stati Uniti, immagini e testi che deridevano il leader del Partito comunista cinese, fu arrestato nell’estate del 2019 mentre era tornato a Wuhan per visitare i familiari e il 5 novembre dello stesso anno fu condannato dal Tribunale del popolo del distretto di Wuchang a sei mesi per il reato di provocazione di liti e disordini; uno studente che a Sydney aveva partecipato a una manifestazione di sostegno al movimento dei fogli bianchi e a due raduni pacifici a sostegno delle minoranze etniche della Cina risulta irreperibile dopo il rientro in Cina nel dicembre 2024 e, secondo quanto riferito da un rappresentante della famiglia in Australia, sarebbe stato condannato a sei anni per il reato di secessione, mentre i familiari non hanno finora ricevuto copia della sentenza. Il cambiamento introdotto dalle due normative non consiste dunque nel creare una possibilità di persecuzione prima inesistente, bensì nel trasformare in base giuridica esplicita una prassi che prima si reggeva sull’applicazione caso per caso del codice penale, nell’abbassare la soglia di attivazione fino ai dipartimenti competenti dei governi popolari di livello di contea e superiore e nell’aggiungere, accanto al binario penale, un nuovo binario di restrizione all’uscita che non richiede alcuna condanna ed è adottato unilateralmente da un organo amministrativo.
Cronologia dettagliata e sviluppi
- 2013-07-01: Entra in vigore la Legge della Repubblica Popolare Cinese sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso; l’articolo 12 elenca sei situazioni in cui al cittadino cinese è vietata l’uscita dal Paese, la quinta delle quali è «chi potrebbe mettere in pericolo la sicurezza e gli interessi dello Stato e a cui i competenti dipartimenti del Consiglio di Stato decidono di vietare l’uscita». Questa clausola di chiusura non è collegata a condotte tenute all’estero e non prevede alcun limite temporale.
- 2019-11-05: Il Tribunale del popolo del distretto di Wuchang, a Wuhan, condanna lo studente Luo Daiqing a sei mesi per il reato di provocazione di liti e disordini; le condotte contestate sono immagini e testi da lui pubblicati su Twitter nel 2018, mentre studiava negli Stati Uniti. La sentenza è stata successivamente rimossa dal sito ufficiale di pubblicazione delle decisioni giudiziarie.
- 2025-01: Uno studente che a Sydney aveva partecipato a una manifestazione di sostegno al movimento dei fogli bianchi e a due raduni pacifici a sostegno delle minoranze etniche della Cina risulta irreperibile dopo il rientro in Cina nel dicembre 2024; secondo quanto riferito da un rappresentante della famiglia in Australia, un tribunale cinese lo avrebbe condannato a sei anni di reclusione per il reato di secessione. I familiari non hanno finora ricevuto copia della sentenza e la data, il luogo del prelevamento e l’organo procedente non sono mai stati resi noti.
- 2025-07-31: Agenti degli organi di sicurezza dello Stato di Changsha prelevano a Shangri-La, nello Yunnan, la ventiduenne studentessa Zhang Yadi e la riportano sotto scorta a Changsha; all’origine vi sono gli articoli critici verso le politiche di governo del Tibet che aveva scritto in Francia sotto pseudonimo. È detenuta con l’accusa di istigazione alla secessione e finora non è stata processata.
- 2026-03-12: La quarta sessione della XIV Assemblea nazionale del popolo approva la Legge della Repubblica Popolare Cinese sulla promozione dell’unità e del progresso etnici, promulgata con decreto presidenziale n. 71: sessantacinque articoli preceduti da un preambolo. L’articolo 63 estende per la prima volta in modo esplicito alle organizzazioni e alle persone che si trovano al di fuori del territorio della Repubblica Popolare Cinese la responsabilità per gli atti volti a «minare l’unità e il progresso etnici o creare divisioni etniche».
- 2026-07-01: La legge entra in vigore. L’articolo 58 prevede che gli atti che minano l’unità e il progresso etnici siano oggetto di ordine di rettifica e di sanzione a norma di legge da parte dei dipartimenti competenti dei governi popolari di livello di contea e superiore, che le condotte configuranti violazione dell’ordine pubblico siano sanzionate dagli organi di pubblica sicurezza e che quelle configuranti reato comportino responsabilità penale; l’articolo 61 impone ai dipartimenti del cyberspazio, delle telecomunicazioni, della pubblica sicurezza e della sicurezza dello Stato di ordinare la rettifica agli operatori di rete che non abbiano adempiuto ai propri obblighi di gestione; l’articolo 62 prevede la responsabilità penale per le attività di divisione etnica e per la loro istigazione o il loro finanziamento, quando configurino reato.
- 2026-07-22: Con decreto del Consiglio di Stato 841 è promulgato il Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso; l’articolo 4, comma 2, elenca per la prima volta in modo espresso lo «svolgere all’estero attività illecite o criminali che mettono in pericolo la sicurezza e gli interessi dello Stato» fra i presupposti del divieto di uscita e prevede che tale decisione possa essere adottata, previa verifica da parte delle rappresentanze diplomatiche all’estero o di altri soggetti, dal governo popolare provinciale del luogo di residenza dell’interessato in Cina, per un periodo compreso fra sei mesi e tre anni a decorrere dalla data del rientro.
- 2026-07-31: L’agenzia Xinhua rende noto che il regolamento entrerà in vigore il 15 settembre e lo stesso giorno i responsabili del Ministero della Giustizia, del Ministero della Pubblica Sicurezza e dell’Amministrazione nazionale per l’immigrazione rispondono alle domande della stampa sul regolamento; le risposte precisano che l’organo che adotta la decisione di divieto di uscita deve comunicare per iscritto all’interessato, a norma di legge, i fatti, le ragioni, la base giuridica e i mezzi di ricorso, ma non menzionano che l’articolo 6 stabilisce al tempo stesso che «nei casi in cui ciò possa incidere sulla sicurezza nazionale, sulle indagini in materia penale o in altre situazioni analoghe, la comunicazione all’interessato può essere omessa», e non sviluppano il criterio in base al quale si accerta quali condotte costituiscano un «mettere in pericolo la sicurezza e gli interessi dello Stato».
- 2026-09-15: Il regolamento entra in vigore. Contestualmente l’articolo 5 prevede che agli stranieri inseriti in un elenco di contromisure, in un elenco di entità inaffidabili o in un elenco di entità malevole, oppure sottoposti a contromisure e misure restrittive, gli organi di amministrazione dell’immigrazione e le autorità competenti per i visti neghino, secondo le rispettive attribuzioni, il rilascio dei documenti o l’ingresso; l’articolo 8 vieta alle imprese e agli enti stranieri di fornire servizi di intermediazione per l’uscita e l’ingresso all’interno del territorio cinese.
Prove principali e controllo dell’informazione
La prova di prima mano di questo dossier è costituita dai testi pubblici delle due normative, la cui funzione probatoria è diversa da quella dei materiali sui singoli casi: le disposizioni dimostrano quali poteri lo Stato attribuisce a sé stesso, non come tali poteri siano stati esercitati. Il confronto articolo per articolo permette di stabilire dove si collochi l’incremento. L’articolo 12, punto 5, della Legge sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso, in vigore dal 2013, conteneva già la clausola di chiusura del «potrebbe mettere in pericolo la sicurezza e gli interessi dello Stato», ma il soggetto legittimato ad attivarla era limitato ai competenti dipartimenti del Consiglio di Stato, non era collegata a condotte tenute all’estero e non prevedeva alcun limite temporale. Su questa base il decreto del Consiglio di Stato 841 del 2026 introduce tre ampliamenti verificabili: iscrive lo «svolgere all’estero attività illecite o criminali» fra i presupposti espressamente elencati, indica le «rappresentanze diplomatiche all’estero» come soggetto verificatore ed estende il potere decisionale al governo popolare provinciale del luogo di residenza dell’interessato in Cina, fissando al tempo stesso una durata determinata da sei mesi a tre anni, decorrente dalla data del rientro. L’espansione della nuova disciplina non consiste quindi nel creare il potere di vietare l’uscita, bensì nell’abbassare il costo di attivazione di tale potere, nel moltiplicare i soggetti che possono attivarlo e nell’inscrivere in un regolamento amministrativo i canali di accertamento delle condotte tenute all’estero.
Il confronto fra le disposizioni mostra inoltre che il binario penale e quello amministrativo sono soggetti a vincoli diversi, e questa distinzione determina la reale distribuzione del rischio. L’articolo 7 del codice penale prevede che la legge si applichi al cittadino cinese che commette all’estero i reati da essa previsti, con la possibilità di non procedere quando la pena massima è inferiore a tre anni; l’articolo 8 prevede che allo straniero che commette all’estero un reato contro lo Stato cinese o contro cittadini cinesi la legge si applichi solo se la pena minima da essa prevista è pari o superiore a tre anni, e non si applichi quando il fatto non è punibile secondo la legge del luogo in cui è stato commesso. Il reato di istigazione alla secessione ha come pena base la detenzione penale, la sorveglianza pubblica o la privazione dei diritti politici e non raggiunge la soglia richiesta dall’articolo 8: chi possiede esclusivamente una cittadinanza straniera difficilmente può quindi essere perseguito penalmente in base a tale articolo. Per contro, il divieto di uscita previsto dall’articolo 4 del decreto del Consiglio di Stato 841, il diniego d’ingresso e le misure degli elenchi di contromisure previsti dall’articolo 5 sono tutti provvedimenti amministrativi: non sono soggetti ai limiti degli articoli 7 e 8 del codice penale, non richiedono che il fatto sia punibile anche secondo la legge del luogo in cui è avvenuto e non presuppongono una condanna da parte di un tribunale. Per chi ha già acquisito una cittadinanza straniera, ciò significa che il ritorno in patria per visitare i familiari, per partecipare a un funerale o per assistere genitori anziani può essere impedito a tempo indeterminato, e la decisione che produce tale impedimento non deve passare per alcun tribunale. Questa assenza di vincoli sul binario amministrativo è precisamente la situazione che l’articolo 12 del Patto internazionale sui diritti civili e politici mira a impedire: il Commento generale n. 27 del Comitato per i diritti umani precisa che il paragrafo 4 di tale articolo, relativo al diritto di entrare nel proprio Paese, non è soggetto alle clausole limitative del paragrafo 3, e che ogni restrizione della libertà di lasciare un Paese deve essere necessaria e proporzionata e non deve privare il diritto stesso del suo significato. La Cina ha firmato il Patto il 5 ottobre 1998 e a tutt’oggi non lo ha ratificato. È accertabile che i vincoli di legge gravano sul binario penale, mentre l’espansione del 2026 avviene sul binario amministrativo, cioè quello meno vincolato.
Anche le lacune lasciate dalle due normative sono verificabili. L’articolo 63 della Legge sulla promozione dell’unità e del progresso etnici assume come elemento della fattispecie il «minare l’unità e il progresso etnici o creare divisioni etniche», ma in nessun punto la legge definisce queste due espressioni, non disciplina la procedura di accertamento e non precisa come le condotte tenute all’estero si raccordino alla giurisdizione interna; l’articolo 58 affida il primo accertamento ai dipartimenti competenti dei governi popolari di livello di contea e superiore, cioè a organi amministrativi e non giudiziari. Le «attività illecite o criminali» di cui all’articolo 4, comma 2, del decreto del Consiglio di Stato 841 restano parimenti indefinite, e né le risposte alla stampa né l’interpretazione degli esperti pubblicate dall’Amministrazione nazionale per l’immigrazione integrano il criterio di accertamento. Alla data di aggiornamento di questa pagina nessuna delle due normative dispone di norme attuative pubbliche, di linee guida di accertamento o di raccolte di casi applicativi, e gli osservatori esterni non hanno modo di verificare quali specifiche espressioni o riunioni vi rientrino.
Il fatto osservabile è il seguente: l’articolo 4, comma 2, iscrive la «verifica da parte delle rappresentanze diplomatiche all’estero o di altri soggetti» come passaggio preliminare all’adozione del divieto di uscita da parte del governo popolare provinciale, mentre l’articolo 6, nel prevedere l’obbligo di comunicazione scritta, stabilisce al tempo stesso che «nei casi in cui ciò possa incidere sulla sicurezza nazionale, sulle indagini in materia penale o in altre situazioni analoghe, la comunicazione all’interessato può essere omessa». Su questa base le comunità cinesi all’estero, le organizzazioni per i diritti umani in esilio e i ricercatori in materia giuridica chiedono con quali modalità ambasciate e consolati raccoglieranno e verificheranno le espressioni pubbliche di cittadini cinesi all’estero e se le persone sottoposte a verifica possano venirne a conoscenza, consultare tale materiale o contestarlo. La risposta ufficiale riguarda soltanto la fase finale della procedura: le risposte alla stampa ribadiscono l’obbligo di comunicazione scritta, ma non menzionano tale clausola derogatoria. Lo scarto è verificabile disposizione per disposizione: il divieto previsto dall’articolo 4, comma 2, è adottato proprio in ragione del «mettere in pericolo la sicurezza e gli interessi dello Stato», sicché i suoi destinatari rientrano per intero nell’eccezione dell’articolo 6 e possono non ricevere alcuna comunicazione dei fatti, delle ragioni, della base giuridica e dei mezzi di ricorso, venendo a conoscenza del divieto soltanto quando ne sono bloccati al controllo di frontiera. Le autorità non hanno spiegato come funzioni la fase di verifica, non hanno reso pubblici l’ambito di competenza delle rappresentanze all’estero che partecipano all’accertamento né gli standard applicabili al materiale, e non hanno chiarito in quali situazioni tale clausola derogatoria trovi applicazione. I verbali di verifica di ambasciate e consolati, le basi dell’accertamento, il procedimento di formazione della decisione provinciale e i criteri di applicazione della clausola derogatoria dovrebbero essere resi accessibili all’interessato e ai suoi legali e sottoposti a controllo indipendente.
Pressione sull’azione di difesa e intervento statale
Queste due normative collegano in parallelo più organi entro un’unica catena di trattamento. Ai sensi dell’articolo 58 della Legge sulla promozione dell’unità e del progresso etnici, i dipartimenti competenti dei governi popolari di livello di contea e superiore accertano gli atti e ordinano la rettifica, mentre gli organi di pubblica sicurezza applicano le sanzioni amministrative di pubblica sicurezza; ai sensi dell’articolo 61, i dipartimenti del cyberspazio, delle telecomunicazioni, della pubblica sicurezza, della sicurezza dello Stato, della stampa e dell’editoria e della radiotelevisione possono ordinare agli operatori di rete di adempiere ai propri obblighi di gestione, con sanzione a norma di legge in caso di mancata rettifica o di circostanze gravi, il che rende le piattaforme l’anello esecutivo della visibilità e della conservazione dei contenuti all’interno della Cina; ai sensi dell’articolo 62, le attività di divisione etnica e la loro istigazione o il loro finanziamento sono trattate in sede penale. Ai sensi dell’articolo 4 del decreto del Consiglio di Stato 841, i competenti dipartimenti del Consiglio di Stato, le rappresentanze diplomatiche all’estero e i governi popolari provinciali si ripartiscono la verifica e la decisione, mentre gli organi di amministrazione dell’immigrazione ne curano l’esecuzione; l’articolo 3 prevede inoltre che i motivi della domanda di uscita o di ingresso debbano essere veritieri e leciti e che gli organi di amministrazione dell’immigrazione possano chiedere chiarimenti ed esigere la presentazione di materiali.
I casi già documentati mostrano come questa catena funzionasse prima ancora di essere messa per iscritto. A Luo Daiqing sono stati contestati tweet pubblicati negli Stati Uniti; gli organi procedenti sono stati gli organi di pubblica sicurezza di Wuhan e il Tribunale del popolo del distretto di Wuchang, e la sentenza è stata successivamente rimossa dal sito ufficiale di pubblicazione delle decisioni giudiziarie, impedendo al pubblico di consultarne le motivazioni. Lo studente di Sydney risulta irreperibile dopo il rientro; la data, il luogo del prelevamento e l’organo procedente non sono a tutt’oggi stati resi noti e i familiari hanno potuto conoscere l’esito del processo soltanto tramite quanto riferito dal loro rappresentante in Australia, senza poter ottenere copia della sentenza. Zhang Yadi è stata prelevata nello Yunnan, fuori dai confini provinciali, dagli organi di sicurezza dello Stato di Changsha, riportata sotto scorta a Changsha e ivi detenuta, senza possibilità di contatto per i familiari e per l’esterno. I tre casi hanno in comune che l’accertamento e il trattamento sono guidati da organi amministrativi e di sicurezza, che gli atti non sono pubblici o vengono successivamente rimossi e che gli interessati e i loro familiari non dispongono di canali per consultarne le basi né per ottenere un riesame indipendente. Le due normative del 2026 non hanno modificato questa struttura: le hanno fornito una base scritta.
Analisi dei diritti umani e dello Stato di diritto
L’articolo 63 della Legge sulla promozione dell’unità e del progresso etnici estende in modo esplicito la responsabilità alle organizzazioni e alle persone che si trovano all’estero, senza però definire gli elementi della fattispecie né disciplinare la procedura di accertamento. L’articolo 58 affida il primo accertamento ai dipartimenti competenti dei governi popolari di livello di contea e superiore: una protesta lecita nel Paese in cui si svolge può quindi essere qualificata come illecita da un organo amministrativo locale. L’articolo 4, comma 2, del decreto del Consiglio di Stato 841 fa seguito a tale accertamento: previa verifica da parte delle rappresentanze diplomatiche all’estero o di altri soggetti, il governo popolare provinciale del luogo di residenza in Cina può vietare l’uscita per un periodo compreso fra sei mesi e tre anni a decorrere dalla data del rientro, senza processo e senza condanna, con l’effetto di trattenere in Cina chi vi rientra fino a un massimo di tre anni. Nel loro insieme questi elementi mostrano che l’espansione avviene sul binario amministrativo, non soggetto ai vincoli degli articoli 7 e 8 del codice penale; assumere espressioni indefinite come elementi della responsabilità costringe di per sé chi si esprime all’estero a tacere in anticipo. Il Comitato permanente dell’Assemblea nazionale del popolo e il Consiglio di Stato dovrebbero rendere pubblici i criteri e le procedure di questi due accertamenti, rendere noto l’ambito di competenza delle rappresentanze all’estero nella verifica, cessare di limitare l’uscita dal Paese in ragione di espressioni pacifiche all’estero e ricondurre le relative decisioni a un binario soggetto a controllo giurisdizionale indipendente.
Rilevanza per l’esame della protezione
L’articolo 4, comma 2, del decreto del Consiglio di Stato 841 iscrive la «verifica da parte delle rappresentanze diplomatiche all’estero o di altri soggetti» come passaggio preliminare al divieto di uscita, e l’accertamento delle espressioni pronunciate all’estero diventa così una procedura ordinaria e non un intervento caso per caso. Fra i percorsi di esposizione identificabili vi sono gli account a nome reale e i post conservati a lungo, le immagini di riunioni pubbliche, le adesioni a petizioni e l’appartenenza a organizzazioni, nonché i contatti registrati presso ambasciate e consolati al rilascio dei documenti; a Luo Daiqing sono stati contestati contenuti pubblicati più di un anno prima del rientro e Zhang Yadi è stata prelevata in un’altra provincia pur avendo usato uno pseudonimo. Il luogo di residenza dei familiari in Cina è il «luogo di residenza nel territorio» di cui a tale comma, e su questa base il governo popolare provinciale acquisisce la competenza, mentre nei tre casi documentati nessun familiare ha potuto ottenere copia della sentenza. L’articolo 6 consente inoltre di non informare l’interessato quando ciò possa incidere sulla sicurezza nazionale: chi è colpito dal divieto può scoprirlo solo quando è bloccato al controllo di frontiera, senza conoscerne le ragioni né i mezzi di ricorso. Il perseguimento penale di chi ha acquisito una cittadinanza straniera è limitato dalla soglia dell’articolo 8 del codice penale, ma gli elenchi di contromisure e il diniego d’ingresso previsti dall’articolo 5 non incontrano tale limite. La responsabilità va attribuita agli organi e alle persone che compiono l’accertamento e adottano la decisione, non alle comunità cinesi all’estero nel loro insieme.
Fonti e livelli di prova
- Documento pubblico istituzionale · Testo integrale della Legge della Repubblica Popolare Cinese sulla promozione dell’unità e del progresso etnici
- Documento pubblico istituzionale · Testo integrale del Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso
- Documento pubblico istituzionale · Ripubblicazione del Ministero del Commercio: decreto del Consiglio di Stato 841, Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso
- Documento pubblico istituzionale · Amministrazione nazionale per l’immigrazione: i responsabili del Ministero della Giustizia, del Ministero della Pubblica Sicurezza e dell’Amministrazione nazionale per l’immigrazione rispondono alle domande della stampa sul Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso
- Documento pubblico istituzionale · Legge della Repubblica Popolare Cinese sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso
- Documento pubblico istituzionale · Amministrazione nazionale per l’immigrazione: interpretazione degli esperti del Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso
- Documento delle Nazioni Unite · Comitato per i diritti umani delle Nazioni Unite, Commento generale n. 27: libertà di circolazione (articolo 12 del Patto internazionale sui diritti civili e politici)
- Mezzo d’informazione statale · Xinhua: il Regolamento del Consiglio di Stato sull’amministrazione dell’uscita e dell’ingresso entra in vigore il 15 settembre
- Media indipendente · Radio Free Asia (mandarino): studente all’estero pubblica tweet negli Stati Uniti e al rientro è condannato per provocazione di liti e disordini
- Media indipendente · Initium Media: studente cinese condannato dopo il rientro, secondo quanto riferito, per aver partecipato a proteste in Australia
- Organizzazione per i diritti umani · Human Rights Watch: Cina, liberare la studentessa che si è battuta per i diritti dei tibetani
